STORTINGET TAR 103 DAGERS MøTEFRI ETTER å HA GITT SEG SELV MILLIONLøNN

Paris, India, Canada og Singapore og California er blant reisemålene når stortingsrepresentantene reiser jorden rundt på skattebetalernes regning i stortingsferien.

Det går 103 dager fra Stortinget dro fra hverandre på fredag, til de møtes til høytidelig åpning 2. oktober, og i denne perioden er det ikke offisielle møter i landets nasjonalforsamling.

Er det rart mange vil stå på valglistene og kjempe for en plass på Stortinget?

De 169 representantene rakk akkurat å vedta en økning i godtgjørelsen på 63.810 kroner – eller rundt det dobbelte av kronetillegget til de vanlige folkene de har stilt til valg for å representere. Mens Stortinget tidligere var dårlig lønnet, klatrer godtgjørelsen nå oppover mot 1,2 millioner kroner, viser Nettavisens nyhet om lønnsøkningen.

Offisielt har Stortinget bedt Godgjøringsutvalget om å foreslå lønnsøkningen, men det er politikerne selv som gjør vedtaket. Og når de setter opp lønnen til seg selv, så får det ringvirkninger i hele landet til ordførere og andre lokalpolitikere som har knyttet sin godtgjørelse til stortingslønnen.

Les også: Ordførere nyter godt av lønnsøkning på Stortinget: – Er det ikke behov for

Jonas Gahr Støre runder to millioner

Vedtaket på torsdag innebærer disse gasjene til våre toppolitikere:

• Statsminister Jonas Gahr Støre: 2.057.000 kroner
• Regjeringsmedlemmene: 1.671.000 kroner
• Stortingsrepresentanter: 1.171.000 kroner

Dette er to til tre ganger høyere enn gjennomsnittslønnen i Norge, som er nær 670.000 kroner.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Fett for presidentskapet

Da Godtgjøringsutvalget var ferdig, gikk saken til Stortingets presidentskap (som for øvrig også nyter godt av lønnsøkninger). Med stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) og første visepresident Svein Harberg (H) i spissen støttet presidentskapet forslaget om prosenttillegg, og ikke det mindre lukrative forslaget om kronetillegg.

Poenget er at samme prosentvise økning gir betydelig mer i lommeboken for de som tjener mest enn et likt kronetillegg.

Prosenttillegg-forslaget innebærer at stortingspresident Masud Gharahkhani fra Arbeiderpartiet betyr det en samme godtgjørelse som statsministeren, altså snaut 2,1 millioner kroner i året.

Resten av presidentskapet får 7–14 prosent i presidentskapstillegg på toppen av stortingslønnen, altså 1.335.000 kroner (Svein Harberg, Høyre) og 1.253.000 kroner til femte visepresident Ingrid Fiskaa (SV), tredje visepresident Morten Wold (FrP), andre visepresident Nils T. Bjørke (Sp) og fjerde visepresident Kari Henriksen (A).

Mindretallet – Ingrid Fiskaa (SV) – forsøkte å dempe lønnsøkningen, og advarer mot at stortingsrepresentantene rykker mer og mer fra vanlige folk. Derfor foreslo SV-representanten å sette lønnen lavere enn de ti prosent best lønnede i hele landet, og foreslo et kronetillegg på linje med det vanlige folk får.

Hadde SV fått flertall, ville Stortinget fått cirka 175.000 mindre, statsministeren 320.000 mindre, og regjeringen 280.000 mindre. Da saken kom til Stortinget, kastet også Rødt seg på, men spareforslagene fikk bare stemmene fra SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Flertallet, som bestod av både Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, ville ha mer.

Les også: Hva mener du om Stortingets ordninger?

Så tok de stortingsferie

Da lønnen var på plass, sto sommerferien for døren, og det går over 100 dager til neste gang Stortinget samles. Det vil si–det er en sannhet med modifikasjoner. I virkeligheten samles mange av komiteene til ulike reiser i september.

Men det er forskjell på folk: Utdannings- og forskningskomiteen, justiskomiteen, transportskomiteen og energikomiteen nøyer seg med turer innenlands. De andre drar litt mer på:

• Familie- og kulturkomiteen drar først til Paris, og senere i måneden til Los Angeles.
• Utenriks- og forsvarskomiteen har sett seg ut India og Nepal
• Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal til Canada.
• Finanskomiteen tar turen til Singapore
• Helse- og omsorgskomiteen skal til Nederland/Belgia
• Kommunal- og forvaltningskomiteen skal til Italia
• Arbeids- og sosialkomiteen tar turen til Danmark

Her kan du lese mer: Stortingets reiser nå i sommer

Stortinget koster milliardbeløp

Et politisk jungelord er at det er to budsjettposter Stortinget aldri mokker på – det er vaktbikkja Riksrevisjonen og Stortingets eget budsjett. Ifølge årsrapporten for 2023 kostet driften 1,6 milliarder kroner. Av dette er drøyt 230 millioner kroner tilskudd til partigruppene, mens lønnsbudsjettet er drøyt 583 millioner kroner.

Her kan du lese mer: Stortingets årsrapport 2023

Går vi ti år tilbake, var summen på 1,0 milliarder kroner, og i mellomtiden har lønnsbudsjettet mer enn fordoblet i antall kroner.

Varmt er det, og sure er de

Det et et sikkert sommertegn at Stortinget får kritikk for egne lønninger og lang stortingsferie.

Like sikkert er det at flere av de 169 representantene blir fornærmet, og ofte får de støtte fra journalistene som følger Stortinget i tykt og tynt.

Selvsagt er det mange stortingsrepresentanter som jobber mye, men mye av tiden går til politisk arbeid utenfor Stortinget – på linje med andre politiske aktivister som ikke får betalt. Det er heller ikke innlysende at valgkamp er et godt argument for høy godtgjørelse på Stortinget.

Derimot er det gode argumenter for å være litt på vakt mot høye godtgjørelser og lange stortingsferier:

• Jo mer de 169 representantene fjerner seg fra vanlige folk, desto vanskeligere blir det å kjenne hvor skoen trykker.
• Med kortere periode stortingsfri, kan man fordele arbeidet jevnere utover i året og unngå intense perioder mot slutten av sesjonene.

Stortinget tar altså møtefri fra fredag 21. juni til onsdag 2. oktober–altså nesten 15 ukers møtefri. Det er ekstremt lenge og noe andre ukependlere bare kan drømme om.

Selv lærerne kan være misunnelige.