PRIDE HøRER HJEMME I KLASSEROMMET

Mellom fuglekvitter og spirende vekster er et av de sikreste vårtegnene at kommentarfelter og debattseksjoner diskuterer og debatterer i hvilken grad skoler skal markere pride og inkludere kjønns- og seksualitetsmangfold i undervisningen.

Sex og Politikk har i flere år vært en aktiv deltaker i debatten, og vårt undervisningsmateriell «Uke 6» blir ofte henvist til fra engasjerte debattanter.

Som tilbyder av undervisningsmateriell tilpasset læreplanen, er vår dør alltid åpen for konstruktive tilbakemeldinger. Vi opplever i større og større grad at disse dessverre uteblir, og at samtalen raskt blir polarisert.

Rett til å eksistere

Samme oppfatning deler Dr. Hillary Cass, som i april i år leverte sin evaluering av unge som er usikre på sin kjønnsidentitet og som opplever kjønnsdysfori skal få høy-kvalitetsbehandling. Allerede i forordet til rapporten forklarer Cass at en stor utfordring i arbeidet for helsepersonell og forskning på feltet er ekkokamre og giftig sosial diskurs.

Som lærer blir jeg nysgjerrig på hva barn og unge selv tenker om at voksne mennesker diskuterer deres rett til å eksistere – eller faktisk diskuterer det at de faktisk eksisterer – i et kommentarfelt.

For eksempel i Aftenposten der advokat Håkon Bleken skriver at han ikke identifiserer seg med seksuelt mangfold, et mangfold han selv må kunne antas å være en del av. Seksualitetsmangfoldet rommer tross alt alle orienteringer og legninger.

Tilsvarende kritikk så vi fra de 56 lærerne som ytret seg kritisk til flaggheising i skolen. I kronikken henvises det til at læreplanens verdigrunnlag beskytter læreren fra å snakke om tematikk som er imot deres samvittighet og personlige overbevisning. Læreplanens verdigrunnlag er ikke et vern for lærere som ikke ønsker å snakke om identitet, seksuell orientering og kjønnsuttrykk.

I samme avsnitt står det at «(...) nestekjærlighet og solidaritet er nødvendig for at mennesker skal vokse og utvikle seg.» Hvor er solidariteten for de barn og unge som ikke kjenner seg igjen i binære kjønnskategorier?

Les også: Transpersoner forsvinner ikke selv om du fornekter deres eksistens

Giftige kommentarer

I et voksent hode er det enkelt å sortere ut de giftige kommentarene, og innerst inne så vet jeg at mange av disse har rot i frykt og omsorg for barn og unge, selv om de ordene som skrives ikke gjenspeiler dette.

Som fagperson er det også spesielt viktig for meg å forsøke å forstå, for å kunne bidra til en konstruktiv debatt. Men hvordan det kjennes for et barn, det vet bare barnet.

Og skal vi tro på undersøkelsen «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår», kjenner mange barn og unge på dette for eksempel gjennom mobbing og trakassering gjennom skoleløpet.

Barn og unge er observante, de vet at det ble utført terror under pride-markeringen 25. juni 2022. Hva tenker de om at voksne mennesker fortsatt mener at vi ikke trenger pride?

Les også: Pride skal ikke preges av terrorfrykt

TikTok som oppslagsverk

Vi vet at barn og unge ønsker å lære mer om skeiv seksualitet i seksualitetsundervisningen i skolen. I Sex og Politikk erfarer vi også at barn og unge selv uttrykker skepsis til at TikTok og andre sosiale medier blir benyttet som oppslagsverk for alt som har om seksualitet og relasjoner å gjøre.

Algoritmer er raske og effektive, men unyanserte og ikke nødvendigvis forankret i fakta. Å fjerne undervisning om mangfold, inkludering og kamp for seksuelle og reproduktive rettigheter fra undervisningen, er ikke bare mot det læreplanen står for, det er både historieløst, samt å leve i ignoranse for samfunnsutvikling.

Hvis ikke vi gir barn og unge faglig forankret undervisning i klasserommet, får algoritmene ansvaret.

Det er et bredt følelsesspekter som kan vekkes når vi snakker om hva som er best for barn og unge selv, men jeg tror flere av oss kan gjøre lurt i å løfte blikket fra sosiale medier og det algoritmene dine tilbyr deg og faktisk lytte til hva barn og unge selv har å si om den virkeligheten de lever i. Det er tross alt deres kropp og fremtid.