LOVET KONSULENTKUTT: UTGIFTENE GåR I TAKET

– Kostnadene blir for høye for deg og meg som skattebetaler.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har omtalt konsulentbruken i staten som en «trussel mot folkestyret». Uttalelsen over kom i et intervju med Aftenposten et halvt år før valget i 2021.

– Hvis man ikke har de fagfolkene i staten, så kan man spare penger ved å ta inn noen av de fagfolkene i staten, sa Vedum.

I Hurdalsplattformen, dokumentet med de sentrale målsetningene for Støre-regjeringen, fikk Vedum inn et tydelig løfte om å kutte i statens bruk av innleid arbeidskraft.

Men i stedet for å falle, har konsulentutgiftene økt kraftig.

Staten brukte om lag 37,8 milliarder kroner på konsulenter i 2023, mot 32,6 mrd. kroner i 2021, viser tall Nettavisen har innhentet fra DFØ (det statlige direktoratet for økonomistyring).

Konsulentbruken har dermed økt med 5,2 milliarder kroner, eller 16 prosent, siden Støre og Vedum flyttet inn i regjeringskontorene. Det er markant mer enn prisveksten, som er 12,5 prosent i samme periode.

Det dyreste øker mest

Statens konsulentkjøp er delt inn i undergrupper. Slik endret utgiftene seg fra 2022 til 2023:

Den mest kostbare konsulentbruken økte mye, mens noen former for konsulentbruk gikk ned.

Punger ut i Finansdepartementet

Nettavisens innsyn i departementenes konsulentbruk de siste fire årene viser at konsulentregningen spratt opp også internt i Vedums eget departement i 2023.

Fra 2022 til 2023 økte disse utgiftene i Finansdepartementet fra 11 til 17 millioner kroner, ifølge tall gitt på forespørsel fra departementet selv. Det er en økning på 55 prosent.

Finansdepartements utgifter til den konsulentbruken Vedum aller mest vil til livs, kontoen som omfatter kommunikasjon og PR, økte fra snaut 900.000 til 1,3 millioner kroner.

Det er imidlertid Skatteetaten som er den virkelige konsulent-utgiftsposten for Finansdepartementet, siden etaten sorterer under departementet.

Sluker milliarder

Skatteetaten brukte 1,3 milliarder kroner på konsulenter i 2023 - 30 prosent mer enn i 2021, året da Vedum tok over.

Skatteetaten forklarer de enorme kostnadene med at det er dyrt å utvikle nye digitale tjenester, som ny skattemelding for lønnsmottakere, pensjonister, selvstendig næringsdrivende og selskaper.

– Om lag 90 prosent av etatens konsulentkostnader er knyttet til drift, infrastruktur, utvikling og prosjekter innen IT. Skatteetaten planlegger å redusere konsulentkostnadene de kommende årene, skriver divisjonsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo i Skatteetaten i en epost.

Milliardklubben

Etatene som ligger under departementene er de som virkelig punger ut for konsulenter. Topplista de siste tre årene viser hvordan etatene har økt bruken.

Disse fem sto for drøyt 15 milliarder, altså nær halvparten, av statens konsulentkostnader i 2023:

Også disse dem bruker over en milliard i året på konsulenter:

• NAV (Arbeids- og velferdsetaten)
• Justis- og beredskapsdepartementet
• Skatteetaten
• Forsvarsmateriell
• Politi- og lensmannsetaten

SKUFFET: – Vi må sikre oss intern kompetanse som ikke forsvinner ut så snart oppdraget er utført, sier Henriette Jevnaker, nestleder i LO Stat. Foto: LO Stat

– Skuffende

Henriette Jevnaker, nestleder i LO Stat, representerer om lag 100.000 arbeidstakere i staten. Hun er ikke så begeistret for utviklingen:

– Dette er skuffende tall. Vi mener at det er veldig mye flinke folk ansatt i staten og at vi må bruke de folka til å bygge opp egne fagmiljøer. Vi er opptatt av at vi må investere i statens egne ansatte.

– Men blir det ikke dyrere å ansette flere fast ansatte framfor at man hyrer konsulenter til å løse midlertidige oppdrag?

– Det er mange tjenester som kan brukes på tvers av sektorer og virksomheter, så vi må heller tenke nytt om hvordan man bygger opp fagmiljøene. De må kunne betjene flere, for det handler om kritisk kompetanse som staten trenger. Vi må sikre oss intern kompetanse som ikke forsvinner ut så snart oppdraget er utført, sier Jevnaker.

– Må bruke tid på å lære opp konsulenter

Heller ikke Kjersti Barsok, som leder NTL (Norsk tjenestemannslag), er imponert:

– Regjeringens mål om konsulentkutt har vi vært veldig positive til, så det at bruken øker er nedslående.

NTL organiserer 57.000 statsansatte. Konsulentbruken oppfattes mange steder som utfordrende for arbeidsmiljøet, påpeker Barsok:

– Medlemmene opplever at de må bruke arbeidstid på å lære opp konsulenter. Faste oppgaver skal løses av faste statsansatte, ikke konsulenter som vi også vet at koster minst dobbelt så mye som en statsansatt, sier NTL-lederen.

– Å kjøpe konsulenttjenester istedenfor å bygge opp kompetansen i eget hus er en dyr og kortsiktig løsning.

– Vedum har lovet å kutte i PR og rådgivere, men økte selv dette forbruket med nesten 50% i 2023 - hva tenker du om det?

– Det er skuffende at Vedum ikke engang klarer å følge opp ambisjonen om konsulentkutt i egen virksomhet.

Store oppkjøp

Som grafikken over viser er det Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) som står for den aller mest omfattende konsulentbruken i staten.

Bufdir er statens fagorgan for blant annet det statlige barne- og familievernet, adopsjon og likestilling samt vold og overgrep i nære relasjoner. Etaten har hele 4050 årsverk og samlede utgifter på 11,8 milliarder kroner i 2023. Den største utgiften er barnevern, som kostet staten 6,8 mrd. kroner samme år.

Staten kjøper institusjonsplasser av private aktører. I statsregnskapet regnes dette inn under konsulentparaplyen, selv om det egentlig er kjøp av en ekstern tjeneste.

Bufdir brukte mindre på PR og organisasjonsutvikling i 2023 enn året før, men hele 739 millioner kroner mer på å kjøpe barnevernsplasser.

– Dette skyldes både økt antall oppholdsdøgn og økte døgnpriser i private institusjoner, sier Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir.

Han legger at til dette skyldes at det var flere barn i institusjon i 2023 enn i 2022.

– Antall oppholdsdager i institusjon har økt med 30 prosent. I gjennomsnitt var det om lag 30 flere barn i private institusjoner i 2023 sammenlignet med 2022. Omlag 70 prosent av økningen i utgiftene til kjøp av barnevernplasser skyldes økte priser hos private leverandører, både hos kommersielle og ideelle, sier Fremstad.

Også IT-drift og vikarbruk har økt i Bufdir, grunnet økt satsing på IKT-sikkerhet og økt behov for innleie på særlig to instititusjoner, forklarer Fremstad.

PR-toppen

Vedum har vært særlig opptatt av konsulenter som leies inn til PR-rådgivning.

Han har greid å redusere den interne bruken av slike rådgivere siden han tok over, men utgiftene økte igjen fra 2022 til 2023, fra 886.000 i 2022 til 1,3 millioner kroner i 2023. Denne typen konsulentvirksomhet hører inn under sekkeposten “Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv.”.

– Utgiftene på denne kontoen ble redusert betydelig fra 2021 til 2022, fra 1,66 mill til 0,89. Mellom 2022 og 2023 økte utgiftene, men de er fortsatt lavere enn i 2021, skriver Vedums statssekretær Lars Vangen i en epost.

Han forklarer økningen med utgifter til rekrutteringsarbeid (mer om det lenger ned).

Her er de ti i staten som bruker mest på organisasjonsutvikling, PR og kommunikasjon:

Finansdepartementets interne kostnader for organisasjonsutvikling, kommunikasjon og PR-konsulenter blekner mot den i Forsvaret og Skatteetaten, som vi ser av oversikten.

Men når vi inkluderer etatene som hører til Vedums departement, går denne posten uansett opp fra 47 til 59 millioner kroner - en økning på 26 prosent.

Samlet sett er det imidlertid en nedgang i denne typen konsulentbruk i staten. Totalkostnaden er redusert fra 781 millioner kroner i 2021 til 602 mill. kr. i 2023.

Finansdepartementet: – Øker ikke

Det er statssekretær Lars Vangen (Sp) som svarer for Finansdepartementet - på e-post via sin kommunikasjonsavdeling.

Nettavisen spurte hvorfor konsulentbruken har økt med 16 prosent siden regjeringsskiftet, men Vangen svarer med å henvise til utviklingen det siste året:

– Konsulentbruken i staten øker ikke. Tvert om. Fra 2022 til 2023 falt utgiftene til konsulentbruk (med 4,6 prosent) når man justerer for prisstigning.

Statsregnskapet.no viser også at utgiftene til konsulenttjenester har flatet ut eller er redusert fra 2021 til 2023, legger han til.

– Nominelt har veksten i utgifter til konsulenter samlet sett flatet ut på i overkant av 13 milliarder kroner i 2023.

Finansdepartementet bruker konsulenter til å rekruttere riktige folk til lederstillinger:

– Det er viktig å merke seg at hovedvekten av det som utgiftsføres på denne kontoen dreier seg om rekruttering Finansdepartementet bruker ekstern konsulenthjelp i forbindelse med rekruttering til topplederstillinger i departementet og i underliggende etater. Det ble rekruttert flere slike stillinger i 2023 enn i 2022, sier Vangen.

– Totalt økte Finansdepartementet de interne konsulentutgiftene fra 11 til 17 millioner - er det godt nok?

– Utgiftene på denne kontoen har ikke økt mellom 2021 og 2023. Tvert om er de redusert. Fra 20,8 mill. kroner i 2021 til 11 mill. kroner i 2022 og 17 mill. kroner i 2023, svarer statssekretæren.

Vil redusere mer

Vangen forklarer økningen fra 2022 til 2023 med særlig Etikkrådets undersøkelser for å gi Norges Bank råd om utelukkelse av virksomheter fra Oljefondet, og arbeidet med «dypere undersøkelser av utvalgte samfunnsområder med sikte på endringer som kan gi bedre måloppnåelse og økt handlingsrom i statsbudsjettet».

På disse områdene trengs noe ekstern kompetanse, vedgår Vangen, men:

– Det gjøres likevel alltid en vurdering av hva vi kan gjøre i egen regi, og hvor eksterne eksperter kan supplere.

Vangen understreker likevel at regjeringen har lagt klare føringer på at alle statlige virksomheter skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å bruke interne ressurser og kompetanse.

– Utover informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes. Disse føringene gjelder fortsatt, og skal også gjelde fremover, sier Vedums statssekretær.