RUSSLAND SNOR SEG UNNA åPNE KONFRONTASJONER MED NATO MED HYBRIDKRIG

Da noen prøvde – og mislyktes – i å brenne ned en bussgarasje i Praha tidligere denne måneden, vakte det nesten ikke oppmerksomhet. Dette snudde fort da Tsjekkias statsminister Petr Fiala avslørte at det var «svært sannsynlig» at Russland sto bak det mislykkede brannstiftelsesforsøket.

Dermed gikk alarmen blant sikkerhetstjenester og regjeringer i Europa. Flere lignende hendelser har skjedd over hele Europa de siste månedene.

Okkupasjonsmuseet i Riga ble utsatt for et brannstiftelsesforsøk i februar. Et lagerhus i London brant ned i mars og et kjøpesenter i Warszawa gikk opp i flammer i mai. Politiet i Tyskland arresterte flere personer mistenkt for å planlegge eksplosjoner og brannstiftelsesforsøk i april. I tillegg startet franske myndigheter en terroretterforskning etter å ha arrestert en mistenkt bombemaker som ble skadet i en eksplosjon tidligere denne måneden.

Flere hackingangrep og spionasjehendelser har blitt rapportert i ulike europeiske land. Samtidig har EU anklaget Russland og Hviterussland for å bruke migrasjon som våpen ved å presse asylsøkere fra tredjeland til grensene. Det har også vært flere mistenkelige angrep mot enkeltpersoner: en russisk avhopper ble funnet skutt og drept i Spania og en opposisjonsfigur i eksil i Litauen ble brutalt angrepet med en hammer.

Se video: Voldsomme kamper: Hevder flere krigsfly ble skutt ned

– Hybride trusler

De tilsynelatende tilfeldige angrepene har én ting til felles: ifølge lokale tjenestemenn er de alle knyttet til Russland. Og selv om de kan virke små alene, utgjør disse hendelsene samlet sett det sikkerhetseksperter sier er Russlands hybride krig mot Vesten.

– Vi er truet av noe som ikke er fullskala militære angrep, som er disse hybride truslene. Alt fra innblanding i våre politiske prosesser, undergraving av tilliten til våre politiske institusjoner, desinformasjon, cyberangrep og sabotasjeaksjoner mot kritisk infrastruktur, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg under hans besøk i Canada forrige uke.

Rod Thornton, seniorlektor i forsvarsstudier ved King's College London, forteller om et mønster av angrep knyttet til Russland. Han sier det har vært en definitiv økning de siste månedene i denne typen operasjoner.

Moskva har ikke tatt ansvar for noen av angrepene, men Russlands president Vladimir Putin har gjort det klart at han ser krigen i Ukraina som en del av en bredere konflikt med NATO og at hans regime ser på regjeringen i Kyiv som en ren stedfortreder for Vesten. Hver gang vestlig hjelp til Ukraina øker – enten det er gjennom nye våpenleveranser eller innføring av nye sanksjoner mot Russland – har Kreml trappet opp sin sabelrasling.

Canada Trudeau NATO

Jens Stoltenberg møtte Canadas statsminister Justin Trudeau i Ottawa onsdag forrige uke. Foto: Spencer Colby/The Canadian Press/AP

Alternativ til fullskala krig

Thornton mener at Russland tyr til en kampanje med sabotasje som et alternativ til en fullskala krig med Nato, som ville være katastrofal for Russland.

Det har lenge vært en del av russisk militærdoktrine å unngå å møte Nato på slagmarken, fordi de vet at de ville tape mot Nato-styrkene. Det de gjør er å utføre aktiviteter som ligger under terskelen for væpnet konflikt, slik at de ikke utløser Natos artikkel 5, sier Thornton.

Tsjekkisk politi sier at den mistenkte brannstifteren i den nylige busstasjons-hendelsen var en 26 år gammel utlending som hadde ankommet Tsjekkia fem dager tidligere. Fiala, statsministeren, påstår at mannen ble betalt for sine handlinger.

Foreløpig antas det at de fleste av disse personene bare er stedfortredere som blir betalt av russisk etterretning. De er ikke trent til å utføre denne typen operasjoner og kan sees på som en testmekanisme utført av russerne for å se hvor svakhetene i vestlig kritisk nasjonal infrastruktur er, ifølge Oleksandr Danyljuk, ved Royal United Services Institute.

Fem personer har blitt siktet i forbindelse med brannstiftelsen i London – fire av dem var i begynnelsen av 20-årene – og minst én er anklaget for å ha blitt betalt for angrepet. I Tyskland antar man at gjerningspersonene kun har hatt kontakt med russiske agenter. I Polen ble en lokal mann arrestert for spionasje og planlegging av attentatet på den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.

– Superfarlig

Danyljuk forteller at det russiske sikkerhetsapparatet ikke skyr unna å bruke kriminelle til å utføre drittjobbene sine, og benytter seg av sine forbindelser med internasjonal organisert kriminalitet.

– Det som faktisk er superfarlig og urovekkende, er at de bruker disse nettverkene, pluss mange potensielt voldelige organisasjoner, radikale grupper, høyre- og venstreekstreme grupper, sier han.

De fleste angrepene som hittil er avdekket har vært relativt små, noe som tyder på at Russlands mål først og fremst er å skremme lokalbefolkningen.

– Målet er å bryte viljen til innbyggerne og å bryte støtten til Ukraina. Hvis du lever fredelig i landet ditt og plutselig har en rekke terrorangrep, og alt dette tilskrives ditt lands støtte til Ukraina, legger det press på din støtte til Ukraina, sier Olga Lautman, en forsker som spesialiserer seg på skjæringspunktet mellom organisert kriminalitet og etterretningsoperasjoner i Russland.

Bare begynnelsen

Mange av angrepene er ledsaget av en desinformasjonskampanje designet for å avlede skylden fra Russland, sier forskeren.

Desinformasjonskampanjene ser ut til å gå hånd i hånd med cyberangrep. Flere land over hele Europa har lidd store hackingangrep de siste månedene. Myndighetene i Finland og Estland sa at GPS-signalet stadig vekk forstyrres.

Flere franske regjeringsdepartementer ble utsatt for det franskmennene beskrev som «et massivt cyberangrep» i februar og tidligere denne måneden ble et blodprøvelaboratorium som betjener flere sykehus i England mål for et virusangrep med løsepengekrav.

NATO har i flere måneder advart om Russlands ukonvensjonelle angrep på Vesten, og sagt at Moskva bruker spionasje, cyberangrep, valgpåvirkning, desinformasjon og sabotasje for å destabilisere blokken og svekke viljen til å hjelpe Ukraina.

Men inntil nylig har europeiske ledere vært tilbakeholdne med å peke direkte på Kreml. Ifølge Lautman har Russland blitt dristigere over årene, fordi det sjelden har blitt holdt ansvarlig.

Også Thornton er enig i at dette bare er begynnelsen.

2024-07-02T03:44:39Z dg43tfdfdgfd