SKEIVE INNVANDRERE Må Gå TILBAKE I SKAPET

(Avisa Oslo): Hjemme er et sted en person har røtter. Røttene stikker dypt og kan få personen til å spire. Det kan være et sted på toppen av en grønn ås, på kanten av en fotballbane eller til og med i en gammel gate. Der er det tilhørighet.

En flyktning som vandrer rundt i denne atmosfæren vet aldri når en ser disse gatene for siste gang; vinduene, trærne og menneskene. Alle flyktninger har opplevd en vanskelig og måtte bestemme seg for å bli eller dra på en reise.

En reise til et fjernt sted der man går fra å være hjemme, til å være i et hus med tak og vegger, men ingen historie. Innvandreren med røtter tilbake i hjemlandet forsøker å slå nye røtter i det nye landet, men er kastet ut av sine trygge omgivelser.

Integreringssystemet fungerer ikke godt nok, fordi det ikke er forståelse nok for det, og det er heller ikke vilje nok til å inkludere.

Er det å være en del av det norske systemet at vi skal bli assimilert, legge fra oss våre røtter og bytte navn til Ola og Kari?

Kall det hva du vil. Jeg kaller det fremmedfrykt, rasisme, diskriminering, og dette møter nyankomne innvandrere. Forholdene for en skeiv innvandrer er harde: Homofobi, transfobi og andre former for avsky.

Vi snakker om mobbing, ekskludering, diskriminering, trusler, ensomhet og utstøting. Ikke bare fra det nye samfunnet, men til og med fra gamle landsmenn i det nye samfunnet.

Skeive innvandrere må gå tilbake i skapet, og er enda mer alene og isolert enn før. For å få dere til å forstå at dette vil jeg fortelle om livene til Sufi, Simo og Sam.

Les også: Feigt å droppe regnbuefargene der de trengs mest

Se verden gjennom deres øyne

Sufi bor på Blå Kors i Oslo. I Irak ble han utsatt for alvorlig tortur og fengsling, til tross for sin unge alder. I Norge står han også overfor utfordringer og motstand. Etter mange år her har han opplevd diskriminering på grunn av navnet sitt og møtt negative reaksjoner på sitt utseende, noe som førte til at han måtte endre navn.

Noe av det verste var å bli avskjediget fra en jobb i en frisørsalong på grunn av en uheldig hendelse med en kunde. Kunden reagerte på en negativ måte mot Sufi, da vedkommende ankom salongen etter å ha bestilt time online.

«De sier at jeg er skummel. Jeg har ikke blondt hår eller blå øyne.»

I Sufis verden er det en tydelig blanding av sinne, sorg og lengsel. Han savner sitt hjemland, spesielt sin mor, søster, venner og den velkjente luften. Selv om han er takknemlig for støtten fra personer i Norge, føler han seg likevel utenfor i samfunnet her.

Han har bare ett håp. «Kan noen vurdere meg uten å tenke på hudfargen min?»

«Jeg er lei av livet mitt»

«Det spiller ingen rolle om jeg dør eller forblir», sier Simo. I hjemlandet Syria opplevde han utfordringer på grunn av sin seksuelle orientering. Han kom til Norge gjennom Unicef, uten å kjenne til landet.

«Simo» deler åpent sine lengsler og savn for Syria, inkludert gatene, skolen, naturen, klassekameratene og ikke minst familien. Når han snakker om familien blir han tydelig emosjonell, får klump i halsen og sliter med å fortsette.

«Simo» har lyktes som frisør i Norge, takket være sine ferdigheter. Når jeg spør ham om han kunne ha valgt å forlate hjemlandet Syria igjen, nøler han lenge og svarer: «Hvis jeg tenker med hjertet, nei, men det er lurt å si ja. Jeg ville kommet igjen.»

Den 25. juni 2022 var Simo på London pub og beskriver smertefulle scener mens hendene skjelver, og han glemmer ikke synet av blodet som rant fra et skadet bryst. Etter angrepet forlot ikke «Simo» leilighetenen på lang tid.

Når han snakker om årets pride uttrykker han håp om at ingenting alvorlig vil skje, men ordene som kommer ut av munnen hans er fylt av håpløshet.

Feiltolkninger om at homofile må dø

«Sam» flyktet til Norge på grunn av sin identitet. Selv om faren hans aksepterte hans kjønnsidentitet, møter Sam utfordringer med å bli forstått av resten av samfunnet der han bodde.

«Jeg mistet familie, venner, økonomisk stabilitet, jobb og utdanningsmuligheter. Men jeg måtte. Det var umulig å fortsette det samme livet som før. Ekstreme og feilaktige tolkninger hevder at homofile må dø.»

Han er glad for å studere i Norge og utforske sin kjønnsidentitet uten begrensninger. Som TikTok-influenser deler Sam kunnskap på plattformen, men når jeg spør om livet hans nevner han utfordringer med rasisme, som har vært svært belastende. «Jeg ønsker ikke å huske det igjen», sier han.

Skeive innvandrere kommer noen ganger med en tung historie, men samtidig er det behov for at vi blir møtt av det norske systemet på en mer inkluderende måte. Da vil mange som ikke føler seg hjemme, likevel kjenne at de er inkludert.

Benyamin Farnam er journaliststudent ved Oslo Met. Våren 2024 praktiserte han i Avisa Oslo.