RELIGIøSE MUSLIMER HAR BEDRE HELSE

I en kommentar i Nettavisen 2. juni av Lily Bandehy stilles det spørsmål om hvordan vi (særlig Bushra som lege) kan hevde at religiøse muslimer har en helsefordel.

Les kommentaren her: Du får ikke bedre helse jo mer du tror på Allah

Det vises til artikkel i Dagsavisen bak betalingsmur hvor vi har presentert funnene fra en forskningsstudie vi har utført og publisert. I Nettavisen blir funnene tatt ut av kontekst og fremstiller det både feil og polemisk.

Studien som det refereres til, tok utgangspunkt i kulturelle forklaringer på uhelse, slik enkelte antydet under pandemien med tanke overrepresentasjon av koronasmitte blant individer med innvandrerbakgrunn.

Vi gikk ut fra en hypotese om at religiøse muslimer har dårligere helse og helseatferd, for å se om religiøsitet kan være en barriere for god helse. Vi sammenlignet muslimer med høy grad av religiøsitet med muslimer med lav grad av religiøsitet. Tvert om, vi fant det motsatte av det vi antok.

Religiøse har bedre helse

Religiøse muslimer rapporterte om bedre generell og mental helse, rapportere i mindre grad av en rekke sykdommer, og de røyket og drakk alkohol i mindre grad. Funnene våre samsvarer også med internasjonal forskning inkludert flere systematiske oversikter av publiserte studier på dette temaet.

Særlig amerikanske studier viser at det er en sammenheng mellom religiøsitet og bedre helseutfall. Likevel presiserer vi i vår forskningsartikkel og i Dagsavisen at vår hensikt ikke er å skrive ut religiøsitet på resept, men vi konkluderer med et spørsmål om religiøsitet kan være bidragsytende til god helse.

Vi er også tydelig med at vår studiedesign ikke forteller noe om årsak og virkning. Vi trekker også fram kunnskapen om at sammenhengen mellom religiøsitet og helse ser ut til å være avhengig av en del strukturelle faktorer, som overordnet samfunnsstruktur i et land.

Forskere har imidlertid vist til at et godt sosialt kontaktnett, mindre stressnivå, positive psykologiske mestringsmekanismer og sunnere livsstil blant religiøse mennesker kan være helsefremmende og antyder det som mekanismene bak sammenhengen mellom religiøsitet og god helse.

I vår studie løfter vi fram at disse mekanismene også kan tilskrives andre kilder enn religion.

Men å avvise våre funn på bakgrunn av personlige meninger om muslimer, og muslimsk land blir feil. Å tilskrive sykdomsbyrden og dødelighet i muslimsk land som er preget av krig og fattigdom, støttes heller ikke av vitenskapelig litteratur.

Les også: Det finnes ikke vaksine mot dumskap

Tror ikke på kunnskap

At enkelte sykdommer som diabetes likevel er hyppigere forekommende blant enkelte grupper muslimer, er dokumentert også i de data vi bygger på. Årsakene til diabetes er mange, hvor blant annet genetisk disposisjon inngår. Sykdommen er ikke hyppig bare blant muslimer, men også blant ikke-muslimer som indere. Enkeltsykdommer er heller ikke nødvendigvis avgjørende den totale helsen, sykdomsbyrden eller dødeligheten.

Studien vår er basert på data fra levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå, er publisert i det internasjonale tidsskriftet SSM-Population Health, har fulgt internasjonale retningslinjer for vitenskapelige studier og har gått gjennom fagfellevurdering.

At enkelte ikke vil tro på kunnskap de ikke liker, kan vi imidlertid ikke gjøre noe med.