BIDEN UNDER PRESS: VI SPåR TRUMP-SEIER

Biden under press: Vi spår Trump-seier

Velkommen til første utgave av Nettavisens valgtips for det amerikanske presidentvalget. Her spår vi utfallet av valget i USA, som avholdes 5. november. Vi kommer til å oppdatere tipsene flere ganger utover høsten.

Les også: Sånn fungerer våre valgtips

Valgsystemet i USA fungerer enkelt forklart sånn at hver delstat har et antall «valgmenn» basert på folketall. Førstemann til 270 valgmenn vinner.

Nettavisens vurdering per juni 2024 er at Donald Trump ligger an til å vinne 312 valgmenn, mot 226 for Joe Biden.

Illustrasjon: Sigrid Moe

Det er lenge til valget, og derfor stor usikkerhet. Stalltipset tar utgangspunkt i situasjonen nå.

Husk at mye kan skje fram til valgdagen 5. november.

Les også: Slik velger man president i USA

De tre jevneste vippestatene

Minste motstands vei for Joe Biden er å bikke i sin favør de tre vippestatene der det per nå er nesten dødt løp på målingene: Michigan (15 valgmenn), Pennsylvania (19 valgmenn) og Wisconsin (10 valgmenn). Disse ble døpt «Den blå muren» i 2016.

Mot alle spådommer knuste Trump den blå muren og vant valget, særlig på grunn av sin appell til den hvite arbeiderklassen, som er viktig her.

Hillary Clinton ble i ettertid sterkt kritisert for nesten ikke å ha vist seg i Michigan og Wisconsin under valgkampen. Joe Biden gjorde dem til sin hovedprioritet, og vant dem tilbake i 2020, men bare så vidt.

Om han vinner alle tre igjen, og resten går som forventet, når han akkurat det magiske tallet 270 valgmenn.

HJEMBYEN: Biden besøker arbeiderklassebyen Scranton i Pennsylvania i april i år. Biden levde sine første år her. Foto: AP/NTB

Konklusjon: Det ligger an til å bli en rysare i disse tre delstatene. Per nå ligger de så nære hverandre på målingene at det gir mest mening å tippe samme vinner i alle tre, særlig så lenge før valget.

Vi har derfor Trump som knapp, knapp favoritt i alle tre.

Men Biden har profilert seg som arbeiderklassens mann gjennom hele karrieren, også nå med en ny plan for å sikre store investeringer i regionen.

Skulle valgkampen svinge litt i hans retning, kan disse vippestatene fort flytte på seg.

Les også: Henrik Heldahl

Biden har fire ekstra lodd

Vinner ikke Biden alle de tre ovennevnte, må han se mot de fire andre vippestatene som kan avgjøre årets valg. Vi har foreløpig disse fire som svakt republikanske.

I Arizona (11 valgmenn) og Georgia (16 valgmenn) vant Biden med minimal margin i 2020, og ble første demokrat til å vinne disse siden Bill Clinton.

Begge var republikanske i generasjoner, men demografiske endringer gjør at de nå er vippestater. Trump leder med 4–6 prosentpoeng på målingene.

ARIZONA: Det republikanske partiet i Arizona har gått fra å være John McCains parti, til å bli blant de mest Trump-lojale. Her sammen med Kari Lake, som tapte guvernørvalget i 2022, og nå prøver seg på Senatet. Foto: AP/NTB

Det samme gjør han i Nevada (6 valgmenn).

Demokratene har for vane å vinne jevne valg her, men nå virker vinden å ha snudd. Nevada har hatt den høyeste prisstigningen i landet under Biden. Det merkes blant de som jobber i den gigantiske servicenæringen i delstaten. Trump henter foreløpig flere stemmer her enn sist.

North Carolina (15 valgmenn) er den sjuende vippestaten, og den første så langt der Biden tapte sist. Årets valg handler i stor grad om de første seks, men dersom valgkampen snur i Bidens favør, er ikke North Carolina ute av rekkevidde. Trump vant kun med 1,3 prosentpoeng her sist.

Konklusjon: Biden har alle muligheter til å styrke seg i disse fire delstatene, og det vil bli lagt enorme summer i å drive valgkamp her, inkludert å teppebombe TV-skjermen med reklamer.

At Biden sliter blant minoriteter er en viktig årsak til at vi foreløpig har disse fire delstatene som svakt republikanske.

Les også: Presidentvalg

Her kan Biden gå på en smell

Vi har tre delstater i kategorien svakt demokratisk. Biden skal i utgangspunktet vinne disse. Det tror vi han gjør, men at det i det hele tatt er spennende, er et tegn på at han sliter.

I 2020 hadde ekspertene disse i trolig demokratisk-kategorien gjennom hele valgkampen, og Biden vant dem trygt med 7–9 prosentpoeng.

Maine (4 valgmenn) er en delstat få har i denne kategorien – ennå – men som vi tror kommer til å bli overraskende jevn. Republikanerne har ikke vunnet her siden 1988, men Trump var nære i 2016. Biden skal vinne her, men en kritthvit, rural befolkning gjør at Trump har en sjanse om han gjør et godt valg.

Maine er sammen med Nebraska eneste delstat som deler ut valgmenn etter valgdistrikt. Biden vinner i det 1. distriktet og Trump i det andre. Kampen står om de to valgmennene som deles ut til vinneren av hele delstaten. Det blir altså 3–1 i valgmenn til én av de to.

Trump har hatt et sterkt ønske om å vinne Minnesota (10 valgmenn) siden 2016, da han overraskende holdt et folkemøte her rett før valgdagen fordi kampanjens interne målinger sa at han hadde en sjanse.

Det holdt ikke helt inn, men han tapte med mye, mye mindre margin enn alle hadde spådd. Målinger har så langt vist at Biden har en knepen ledelse.

HÅPER Å OVERRASKE I MINNESOTA:Trump taler under en partimiddag i Minnesota 17. mai i år. Foto: Getty/AFP/NTB

Rent demografisk minner Minnesota om de tre viktige vippestatene Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, bare hakket lengre til venstre politisk.

New Hampshire (4 valgmenn). Delstaten som alltid er jevn, men som regel vinnes av demokratene.

Trump tapte på målfoto mot Hillary Clinton her i 2016, mens Biden vant med god margin sist. Biden er favoritt igjen, selv om han viser svakhetstegn.

Konklusjon: Biden må rett og slett vinne alle disse delstatene. Å tape én av dem er i seg selv ikke krise, men husk at ingen delstater holder valg i et vakuum. Alt henger sammen, og disse skal være litt til venstre for de sju vippestatene vi gikk gjennom først.

Kan avgjøre presidentvalget

Nebraskas andre valgdistrikt (1 valgmann). Den andre delstaten som skiller ut sine valgmenn etter valgdistrikt, på samme måte som Maine.

Trump vinner delstaten (to valgmenn), og 1. og 3. distrikt. Men det 2. distriktet, som dekker Omaha-området, er delt på midten.

Konklusjon: Taper Biden denne, kan han ikke nå 270 valgmenn med Michigan, Pennsylvania eller Wisconsin. Da må han snu én til delstat.

Både Obama i 2008 og Biden i 2020 har vunnet den ene valgmannen herfra. Biden er knepen favoritt denne gang. Svakt demokratisk.

Illustrasjon: Sigrid Moe

Trolig Biden-seier

Delstatene i denne kategorien må vinnes av Joe Biden dersom han skal ha noen som helst sjanse til å vinne valget.

New Mexico (5 valgmenn) er kun interessant dersom Trump gjør et veldig, veldig godt valg. Ellers vinnes den av Biden.

Virginia (13 valgmenn) har vært en trygg demokratisk havn siden Barack Obama i 2008 ble første demokrat som vant her på over 40 år. Befolkningsvekst i urbane områder og økt støtte blant velgere med høyere utdanning har bidratt til mange seire for demokratene.

Biden vant 54–44 her sist. Derfor er det oppsiktsvekkende at han kun har en knepen ledelse på målingene. Vi må dog se at målingene hans holder seg svake over lenger tid før vi flytter Virginia til svakt demokratisk.

Konklusjon: Dersom Biden klarer å styrke seg utover valgkampen, trenger han ikke bekymre seg for New Mexico eller Virginia.

Ingen delstater i denne kategorien

Vi har ingen delstater som trolig er republikanske per nå. Andre ville kanskje satt Florida, Ohio eller Texas i denne kategorien, men det mener vi ville vært å skape falsk spenning.

Disse og resten av delstatene er vurdert som enten trygt demokratiske eller trygt republikanske.

Biden under press

Biden er den første demokratiske presidentkandidaten siden John Kerry i 2004 som ligger bak på målingene over lenger tid.

Han er i en helt annen situasjon nå enn i 2020. Den gang ledet han i de fleste vippestatene gjennom hele valgkampen. Da valgdagen kom, hadde han råd til å tape en rekke vippestater, uten å tape valget.

Resultatet ble at Trump overpresterte målingene, særlig i Midtvesten. Men det var ikke nok til å ta igjen ledelsen Biden hadde på målingene.

Nå er situasjonen snudd på hodet.

Det er Trump som leder på målingene, og har flere ulike veier til seier, mens det er Biden som ikke har råd til å snuble.

Likevel leder han ikke med like mye som Biden gjorde sist, og per nå er det færre som ikke har bestemt seg enn sist.

10-11 prosent sier også de skal stemme på en tredjekandidat. Historisk bruker disse å krympe nærmere valget, så det er velgere å hente for Biden.

Men Trump presterte mye bedre enn målingene tilsa i både 2016 og 2020. Det store spørsmålet – som ingen kan svare på – er om han vil gjøre det samme igjen i 2024.

Om det skjer, ser det virkelig mørkt ut for Biden.

2024-06-23T20:15:05Z dg43tfdfdgfd