HER KOSTER ET PLASTGLASS TIL øLEN 20 KRONER

(Bergensavisen): Et plastglass koster 20 kroner på Bergenfest. Noen synes det er helt greit, andre kaller det for ren idioti.

– 20 kroner for et plastglass? Hvem tjener på dette? Ikke miljøet i hvert fall, sier Dag Johannessen til BA.

Les også: Risikerer svindyre bøter for dette

Første ølen koster 135 kroner

På Bergenfest koster en øl 115 kroner. Det vil si, den første ølen du kjøper koster 135 kroner.

Kanskje den neste også, med mindre du beholder plastglasset. Man må nemlig betale 20 kroner for glasset man får ølen i.

– Dersom man kaster glasset i bosset i stedet for å levere det inn i baren må man betale en ny miljøavgift, bekrefter pressekontakt i Bergen Live, Nanette Nartey.

Les også:

Les også: Stor pristest på øl i butikk: Ekstreme forskjeller

Se video: Her finner du byens billigste øl i Oslo:

Positiv trio

Gjenbruksglassene er et miljøtiltak. Avgiften skal sørge for at færrest mulig glass brukes, og at de ikke slenges rundt overalt. De med festivalpass eller helgeplass betaler ikke ny miljøavgift på dag to, ifølge Bergenfests egne nettsider.

BA har spurt et tilfeldig utvalg publikummere om hva de synes.

– Vi har ingen problemer med dette. Hvis dette bidrar til mer gjenbruk, betaler vi med glede, sier Sandra Hansen.

Les også: Genialt kjøttdeig-grep: – Sykt stor prisforskjell

Drammenseren er på festival med sine to venninner. At man risikerer å måtte betale miljøavgift på nytt om man roter vekk glasset sitt, er helt ok, mener alle tre.

– Det er jo hele poenget! Og det er helt fair. Men hadde glassene vært litt mer solide, hadde det vært enda bedre, sier Anne Kathrine Haugen.

NA+: Han kjøpte drømmebilen. Det ble et mareritt.

Likevel har trioen et forslag til Bergenfest:

– Jeg var på en festival som het Elvefestivalen. Der hadde de en magnet i bunnen av glasset. Det var motiverende å ta vare på glasset, for magneten ble som en slags suvenir, sier Haugen.

– Eller så burde de hatt hardere plast. Det ville vært lettere å ta vare på glasset sitt da, legger Hagby til.

Les også: Da Vidar fikk beskjeden, begynte legen å gråte: – Ble satt ut

– Ren idioti

På festivalen finner vi også en kompisgjeng med litt splid i.

– Altså, 20 kroner for et glass er ganske mye, begynner Dag Johannessen – han som mener at kun Bergenfest, og ikke miljøet tjener på dette.

– Sånn sett er det ren idioti, sier han.

Diskusjonen begynner å gå rundt bordet.

– For meg er det helt greit. Det begrenser kanskje forbruksmentaliteten litt, sier Asle Sletten.

Og så til det store spørsmålet:

– Kommer dere til å klare å beholde glasset hele kvelden?

Gjengen humrer litt, før Johannessen tar ordet.

– Jeg beholder det første, kanskje det andre, og så får vi se på det tredje.

Les også: Butikk solgte øl til 5 kroner: – Kundene setter pris på det

Ryddeavgift?

– Det er helt greit for meg. Det gjør at jeg beholder glasset mitt, så det funker jo, sier Øyvind Olde.

En kar på bordet ved siden av forteller to ganger at han virkelig hater miljøavgiften, men han vil slettes ikke i avisen.

Trond Lilletvedt ser todelt på saken. På en side er miljøavgiften helt i orden, men:

– Når de først gjør dette, bør de ha bedre glass. Problemet oppstår jo hvis jeg knuser det, sier Lilletvedt.

For slikt kan jo skje med et sårbart plastglass på en stappfull festival med heftige rockekonserter på rad og rekke.

– For ti år siden var jeg på festival i Berlin. Der fikk man ordentlige glass, og da var det lett å beholde glasset. Så det burde Bergenfest hatt også, slår han fast.

Ryddeavgift?

Flere av dem BA snakker med påpeker at avgiften gir synlige resultater.

– Det er adskillig mindre glass å tråkke i. Mindre plast er i bruk og det blir mindre boss, sier Asle Sletten.

Lilletvedt, som altså sitter på et helt annet bord, er for så vidt enig i det poenget.

– Verden reddes ikke av dette, men det gir mindre ryddearbeid. Det burde blitt kalt ryddeavgift, ikke miljøavgift, sier han.

Pengene går til Bergenfest

Festivalsjef Frank Nes poengterer at miljøavgift er noe de aller fleste festivaler av en viss størrelse har.

– Vi har ventet noen år med å innføre det til vi har hatt en god løsning med vår leverandør Hansa. De har etablert et samarbeid med Infinitum, som står bak panteordning for glass i Norge. Denne ordningen er den som gir best miljøeffekt ut ifra de studier som er gjort, sier Nes.

Når det kommer til forslaget om hardere glass, vises det til at det ikke er mulig med løsningen som Infinitum har gått for, og slike glass dessuten gir en miljøeffekt enn løsningen de har gått for.

Pengene som samles inn går rett til festivalen.

– Pengene brukes for å redusere klimaavtrykk, sier Nes og understreker at de jobber mye med kildesortering, og at det koster.

– Har dere fått noen klager?

– Noen få har ytret misnøye, men når de har blitt forklart hva som er bakgrunnen for dette, har de fleste forståelse.

Nes peker også på at mindre boss gir en bedre festivalopplevelse for publikum selv.

Les også: Synes du dette er greit?