NORSK KRIGSFORSKER ADVARER OM MULIG VERDENSKRIG INNEN 2034: – STOR SJANSE

– Jeg tror at det er en stor risiko for at noe som likner på en verdenskrig kan bryte ut i inneværende tiår.

Det sier Ståle Ulriksen, forsker og lærer på FHS/Sjøkrigsskolen, ifølge Kystens Næringsliv. Uttalelsen kom under avisens direktesendte debatt «Super-tirsdag».

Ulriksen har bakgrunn som assisterende direktør ved NUPI i perioden 2000-2006, og har ledet avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering fra 2007 til 2012.

Han var medlem i Forsvarspolitisk utvalg i 2006-2007 og i Utenriksdepartements sikkerhetspolitiske utvalg 2010-2013.

– Derfra kan den spre seg til Europa

ulriksen1
Ståle Ulriksen, forsker og lærer på FHS/Sjøkrigsskolen. (Foto. Forsvaret)

Ulriksen antar at den tilspissede internasjonale sikkerhetssituasjonen trolig vil skjerpes ytterligere i årene som kommer, og at stormaktene USA og Kina seiler opp som hovedmotstandere. Han mener det er et realistisk scenario at en ny verdenskrig kan være et faktum innen 2034.

– En slik krig kan bryte ut i Asia, der spenningen er veldig høy. Derfra kan den spre seg til Europa, advarer høgskolelektoren.

Han viser til Forsvarets langtidsplan, som strekker seg fram mot 2036, og mener situasjonen i verden kan endre seg raskt i løpet av disse årene.

– Det kan skje mye før det, så det haster med å komme i gang, oppfordrer Ståle Ulriksen.

Store tap etter 28 måneder med krig

Flere europeiske forsvarssjefer, tankesmier og statsledere har det siste halvåret kommet med advarsler om at Nato kan komme i direkte konfrontasjon med Russland. Advarslene kommer som en følge av Vladimir Putins ordre om å sette landets økonomi i krigsmodus.

Russisk industri produserer nå våpen og ammunisjon i stor skala, og vesentlig hurtigere enn hva Nato-land hittil har klart å levere. Det er ventet at Russland i løpet av få år vil klare å erstatte mye av det de har tapt i løpet av 28 måneders krig mot Ukraina, men det er også stor usikkerhet knyttet til dette.

Se video: Her treffer russerne syv ammunisjonslagre

Kina, Iran og Nord-Korea

Russland er ilagt svært strenge vestlige sanksjoner, og russiske bedrifter kan ikke lenger motta viktige komponenter fra vestlige land til produksjon av egne våpen.

Kina, derimot, har ingen slike begrensninger på sin handel med Russland, men USA, EU og Nato har advart Kina mot å smøre den russiske krigsmaskinen.

Samtidig samarbeider Russland nært med diktaturer som Iran og Nord-Korea. Under Putins besøk til Nord-Korea denne uken har Russland inngått nye avtaler om gjensidig militær støtte. Store mengder artilleriammunisjon er allerede levert. Iran på sin side har eksportert tusenvis av Shahed-droner som brukes i angrepskrigen mot Ukraina.

ISW: «Sannsynlig»

Pressekonferanse med admiral Rob Bauer og forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen

Forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen.

I februar ble forsvarsanalysen og langtidsplanen for det norske forsvaret lagt frem. En av konklusjonene var at Norge må samarbeide tett med Sverige og Finland innen Nato for å utvikle en realistisk evne til å stå imot høyintensiv strid med russiske styrker i nord, ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Ifølge Institute for the study of war (ISW) er det stadig flere militære og økonomiske indikatorer som tyder på at Russland forbereder seg på en storskala konvensjonell konflikt med Nato.

I mars i år skrev ISW at de anser trusselen som «sannsynligvis innenfor en kortere tidslinje enn hva noen vestlige analytikere i utgangspunktet har antydet».

– Nato har to til tre år på seg

I juni uttalte forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Bloomberg at Nato må forberede seg på å kunne konfrontere Russlandlangt tidligere enn først antatt.

– På et tidspunkt sa noen at det vil ta ti år, men jeg tror vi er tilbake til mindre enn ti år på grunn av den industrielle basen som nå kjører i Russland. Det vil ta litt tid, noe som gir oss et vindu nå for de neste to til tre årene for å gjenoppbygge styrkene våre, for å gjenoppbygge lagrene våre samtidig som vi støtter Ukraina. Nato har to til tre år på seg til å forberede seg på konfrontasjon med Russland, sa general Kristoffersen.

Samtidig skjerpes atomvåpen-retorikken mellom Russland og Nato. Generalsekretær Jens Stoltenberg snakker nå åpent om muligheten for ta atomvåpen ut av lagre og utplassere disse i Europa som et svar på Kreml-regimets gjentatte atomtrusler.

2024-06-24T03:43:28Z dg43tfdfdgfd