ARBEIDSFOLK BURDE IKKE BETALE MER SKATT ENN DE RIKE

Ikke det at noen trenger en påminnelse, men de siste årene har vært magre år for vanlige arbeidsfolk. Fjoråret ble nok et år med reallønnsnedgang, og faktisk nærmer vi oss nå et helt tiår uten reallønnsvekst.

De store renteøkningene fra Norges Bank regnes ikke inn når man beregner reallønna, slik at mange familier på toppen av dette har blitt utsatt for et stort rentesjokk. Det er dramatisk at halvparten av norske husholdninger nå betegnes av forskere som «økonomisk utrygge».

Finansminister Vedum har de siste årene gitt gjentatte løfter om at folk snart skal få mer å rutte med. Men de fleste kjenner seg ikke igjen i disse solskinnshistoriene, og mange der ute er med rette forbanna, og skuffa over at regjeringa ikke har gjort mer.

Årets lønnsoppgjør ligger an til å kunne gi mange sårt tiltrengt reallønnsvekst, og det er på sin plass. Andelen av verdiskapinga som tilfalt arbeiderne i industrien var i fjor lavere enn den har vært på over 50 år.

Pengene er med andre ord ikke borte, de er bare skjevfordelt.

Det er på høy tid med en mer rettferdig fordeling av verdiene som norske arbeidsfolk skaper hver eneste dag.

Les også: Ikke de rike som rammes av formuesskatten – men bestemødrene

Du burde bli forbanna

Skattesystemet må også bidra mer. Hvert år når opposisjonspartiene legger fram sine alternative statsbudsjetter, fokuserer mediene som regel på at Rødt er blant partiene som vil øke skattene for de rike mest. Det gjør vi for å finansiere kraftige styrkinger av velferden, og for å øke ytelsene til de som lever under fattigdomsgrensa.

Men det langt færre får med seg, er at Rødt samtidig foreslår skattekutt for mennesker med helt vanlige inntekter.

Mange vet kanskje heller ikke at skattesystemet vi har i dag, er grovt urettferdig. Mens vanlige arbeidsfolk betaler 20–25 prosent inntektsskatt, er den tilsvarende andelen kun elleve prosent for den rikeste promillen, ifølge forskning fra SSB.

Bussjåfører, barnehageansatte og bygningsarbeidere burde bli forbanna for at de betaler mer skatt per krone tjent enn de aller rikeste.

Den nedre grensa for å betale skatt bør økes gjennom økt frikortgrense og økte bunnfradrag, og at skattesatsene på lave lønnsinntekter bør kuttes. Et konkret og enkelt forslag er å øke frikortgrensa, grensa for når man må begynne å betale skatt.

Hadde man økt grensa fra dagens 70.000 kroner til 100.000 kroner, ville en person som tjener 100.000 kroner betale 7.500 kroner mindre i skatt.

Totalt foreslo Rødt i vårt siste alternative budsjett å redusere skatten med 12 milliarder kroner, eller 3500 kroner i snitt for personer med inntekt under 750.000 kroner.

Les også: Bør skattesystemet endres?

Finansministeren opererer som spåmann

Gjennom de siste fire årene med borgerlig regjering fram til forrige valg i 2021, gikk over 60 prosent av skattekuttene til personer med millioninntekt, og 40 prosent gikk til den rikeste prosenten. Folk flest merket med andre ord lite, og det var sikkert derfor mange som så fram til nye tider da Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over makta i 2021 med lovnader om at det nå var vanlige folks tur.

Men etter at man i de to første statsbudsjettene faktisk reverserte betydelige deler av de store usosiale skattekuttene under de borgerlige, var alt regjeringa og SV klarte å hoste opp i årets statsbudsjett for «vanlige folk» 300 kroner lavere skatt i snitt.

Selv om Vedum benyttet sommerpressekonferansen sin til å skryte av regjeringas skattepolitikk, er fasit etter tre år med et nytt flertall, at personer med inntekt under 750.000 kroner, i snitt kun har fått et par tusenlapper lavere skatt. Det monner ikke i en situasjon der levestandarden for store grupper i samfunnet har gått kraftig ned.

Neste års statsbudsjett blir siste sjanse i denne stortingsperioden til å vise velgerne at regjeringa mener alvor med at de fører en politikk for vanlige arbeidsfolk.

Hvis vi skal unngå at høyresiden skal komme tilbake til makta etter neste års valg, trenger vi en finansminister som ikke bare opererer som spåmann, men som faktisk bruker det historiske flertallet venstresida vant i forrige valg til å ta et krafttak for økonomien til folk flest.