MATAPOURS DOM VISER TANNHJULENE I AKSJON

Terroristen Zaniar Matapour har i dag mottatt en historisk streng dom. Det er positivt i en tid hvor massevold og terrorisme er mer aktuelt enn det har vært på lang tid.

Les også: Historisk streng straff for Zaniar Matapour

Sedvane, normer og lover bygges opp over lang tid. Ofte henger institusjoners reaksjoner på politiske og kulturelle utviklinger litt etter. De er ofte reaktive, og det er en viss treghet i dem. Det er en positiv ting lagt inn med overlegg, ettersom det legger lokk på våre mest opportunistiske og paniske tendenser.

Les også: Espen Goffeng

Om man ser på straffen til Matapour som et ledd i en slik utvikling, så peker den i riktig retning.

Det er forståelig at noen reagerer på at Matapours straff i utgangspunktet ligger høyere enn den Anders Behring Breivik fikk. Breivik drepte jo atskillig flere enn Matapour gjorde. Men igjen viser det at det norske rettssystemet tar seg selv og sine prinsipper på alvor.

Mange land reagerte på vår behandling av Breivik. De mente vi tok på ham med silkehansker. Men et prinsipielt rettsvesen har ikke noe annet valg enn å følge sine egne regler.

I 2015 ble lovverk endret for å ta høyde for en terrorisme vi i Norge ikke har måttet forholde oss til siden freden kom i 1945. En paragraf om grov terror ble innført, og strafferammen i Norge ble økt til 30 år.

Breivik la grunnlaget for denne endringen, men utførte sin terrorisme før den kom. Han fungerte som en vekker og en forberedelse.

I et land som ligger i et Europa som i de siste tiårene har opplevd store mengder islamistisk terrorisme, var det kun et tidsspørsmål før vi opplevde det selv. Matapour var noe mange av oss så på som nærmest uunngåelig, selv om detaljene var særegne.

Forskjellen i dommene viser at den norske staten er tilpasningsdyktig. Dette er samfunnets tannhjul som reagerer riktig på nye tilstander. Paragrafen ble «tatt i bruk» av en terrorist bare få år etter at den ble innført.

Det inngir trygghet i en rotete tid.