KUPPFORSøK I BOLIVIA: – Så LANGT HAR DEMOKRATIET SEIRET

I går forsøkte militæret i Bolivia å gjennomføre et kupp mot den demokratisk valgte presidenten Luis Arce. Kuppforsøket ble ledet av general Juan Jose Zuniga, som ble avskjediget som forsvarssjef dagen før.

Kuppforsøket varte imidlertid bare noen timer. President Arce utnevnte en ny forsvarssjef og beordret militæret tilbake til sine militærbaser. En ordre de fulgte.

Spenningene mellom militæret og regjeringen har eskalert den siste uken på grunn av uenighet om tidligere president Evo Morales kan stille i neste års presidentvalg. Denne uenigheten toppet seg med at general Zuniga kom med trusler at han ville arrestere Evo Morales for forræderi mot grunnloven om han stilte i presidentvalget.

Dagen etter ble han avskjediget som forsvarssjef.

Dette er en konflikt mellom Morales og militæret som har eksistert siden 2019 da Evo Morales gikk til valg for en ny presidentperiode, til tross for at han ifølge grunnloven ikke kunne fortsette som president. Morales vant valget, men det ble annullert.

I 2020 ble det avholdt nytt valg og Bolivias nåværende president Arce, ble valgt. Han kommer fra samme politiske parti som Evo Morales og har i to perioder tjenestegjort som hans finansminister.

Les også: Jørn Sund-Henriksen

Verdensrekord i antall kupp

Bolivia er uoffisiell verdensmester i antall kupp gjennom historien med 190. Så dette er ikke ukjent territorium for bolivianerne. Bolivia har en interessant historie der militæret deres omtrent har tapt alle krigene de har deltatt i.

Jeg var noen måneder i La Paz i 2010, og da var jeg svært fascinert av et torg i byen dedikert til Den bolivianske marinen. Selv om de er et landfast land har de beholdt marinen siden de ønsker å få tilbake kysten de mistet i krig med Chile på slutten av 1800-tallet.

Den eneste jevnlige «suksessen» de har hatt har vært når de har tatt makten i eget land. Samtidig vil jeg understreke at det forrige militærkuppet var så langt tilbake som i 1980 og at det forrige større kuppforsøket var i 1984.

Bolivia er et fattig land med en historie med sosial uro. Gjennom 1990- og 2000-tallet var det uro flere ganger på grunn av privatisering av ulike statlige tjenester som førte til økte priser. For eksempel for vann. Til tross for tidvis uro, har den generelle utviklingen over tid vært positiv for Bolivia. Det har det også i all hovedsak vært for det bolivianske demokratiet.

Det har vært positiv utvikling med hensyn til politiske friheter, pressefrihet og gjennomføringen av valg. Men det bolivianske demokratiet ble utfordret da Morales ikke respekterte grunnloven i 2019. Protester førte likevel til at han måtte gå av og demokratiet holdt.

Les også: Kuppgeneral pågrepet i Bolivia – soldater har gjort retrett

Var det et kuppforsøk?

Nå ønsker Morales å stille igjen. Til tross for at høyesterett vedtok i oktober at han ikke kan stille, så gjør han det likevel. Dette er det general Zuniga har reagert på og advart mot. Han uttalte under kuppforsøket at demokratiet måtte sikres slik at ikke én person kunne styre landet i mange tiår.

Zuniga vil nok hevde at det ikke var et kuppforsøk, men at de tvert imot ønsket å opprettholde demokratiet. Men nå pansrede kjøretøy kjører ned porten til presidentpalasset, er det selvsagt et kuppforsøk. Det bolivianske demokratiet seiret igjen, gjennom at militæret fulgte ordrene fra presidenten om å returnere til sine baser.

Det blir interessant å se hvordan dette utvikler seg videre. President Arce fremstår som styrket etter at han overvant kuppforsøket. Samtidig var det jo ikke han general Zuniga forøke å stoppe, men Arces største rival foran neste års valg, Evo Morales.

Siden de er i samme parti, er det i realiteten nominasjonsvalget til partiet som høyst sannsynlig avgjør hvem som vinner valget i 2025. Morales er svært populær, men Arce har loven på sin side. I tillegg har han nå bekjempet et kuppforsøk.

Trenger flere demokratier

Vi får virkelig krysse fingrene for at bolivianerne lander på beina i denne prosessen. Vi trenger Bolivia i demokratienes rekke. Demokratiet som styreform er under press internasjonalt.

Da Jette Christensen gjestet «Ukrainapodden» i desember 2023, sa hun at bare 13 prosent av verdensbefolkningen lever i et demokrati. Da hun lanserte boken «Demokratiet, det er oss» i april i år, hadde antallet falt til åtte prosent.

Les også: Roper Russland-varsku: – Vi har ingenting å gi

Til tross for at det er svært mange valg som gjennomføres i 2024, går trenden i feil retning. Det er mange land der demokratiet blir innskrenket for å sikre sier til den riktige kandidaten i «valget».

To aktører som virkelig kjører på for å svekke demokratiene internasjonalt er Russland og Kina. Begge er interessert i færrest mulig demokrati, siden de ser på demokrati som sin største trussel.

Mange kupp og konflikter har både interne og eksterne faktorer og påvirkninger. For eksempel kuppet i Mali og grensekonflikten mellom Venezuela og Guyana. Der har helt klart Putin vært involvert. Her i Bolivia fremstår det imidlertid som en ren intern politisk konflikt.

Et kuppforsøk er selvsagt ikke et bra tegn. Men folket mobiliserte og militære fulgte ordrene fra sin nye sjef. Så langt har demokratiet seiret i Bolivia.