FULL KRISE FOR DEMOKRATENE

Nattens debatt mellom Trump og Biden var et trist og pinlig skue. Pinlig først og fremst for landet USA, som på mange måter viser fram sitt sanne jeg ved slike anledninger.

Se video fra debatten her:

Det vi så på scenen inneholdt få overraskelser for alle som har fulgt politikk de siste årene. Alle vet nå hvem Donald Trump er. Hvordan han oppfører seg, hvor mye han overdriver og lyver, hvor bøllete hans oppførsel ofte er.

Han skuffet ikke under denne debatten heller, selv om den var atskillig roligere enn den forrige debatten mellom de to for det som virker som flere tiår siden.

Den største forskjellen var at det denne gangen ikke skjedde noen avbrytelser fra hans side. Reglene for debatten inneholdt en klausul om at mikrofonene til mannen som ikke hadde taletid, ble slått av.

Les også: Espen Goffeng

Trump fremsto derfor som mer avmålt og mindre bøllete enn forrige gang.

Det var paradoksalt nok han som tjente mest på den regelen. Men alt er jo som kjent relativt.

Fri flyt av løgner og halvsannheter

Det som er trist er at det er vanskelig å samtidssjekke folks uttalelser for grad av sannhet. Slikt er det bare politiske nerder som gjør, og de er det ikke mange av. I hvert fall ikke mange nok til å påvirke valget i stor grad.

Og det gir Trump fri flyt av løgner og halvsannheter, som det også i natt var mange av.

Løgner og overdrivelser virker ofte under slike omstendigheter. Spesielt overfor en velgermasse som ikke lenger virker å bry seg så mye om hva som er sant. Og det gjelder begge sider, men på helt forskjellige temaer.

Den canadiske forfatteren Terry Glavin sier at vi er inne i en tid hvor det ikke betyr noe hva som er sant. Men ikke nok med det: det betyr ingenting at det ikke betyr noe hva som er sant. Han har dessverre mye rett i dette.

Under slike forhold er det greit å være Trump.

Les også: Biden sprakk i lyset

Velgerne er bekymret

Men Biden er heller ikke immun. I løpet av debatten kom også han med overdrivelser og usannheter. De var ikke like mange og like grove, men dog. Forskjellen på de to er at Trump oftest gjør det med klem og selvtillit.

Mens Biden gjør det like usammenhengende som Trump, men i tillegg svakt og med null punch i avslutningen.

Han ser også ofte ut som en måpende voksdukke mens hans opponent snakker. Det er ikke et pent syn for en demokratisk strateg, all den tid rundt 76 prosent av det amerikanske elektoratet har hans alder som en av sine store bekymringer.

En katastrofe av historiske dimensjoner

Generelt om de to kan det sies at Trump fremstår som oppegående og ivrig, selv om han som vanlig har sine usammenhengende øyeblikk. Han er passe bøllete for sine mest ihuga fans, men kanskje ikke bøllete nok til å skyve for mange velgere fra seg.

Biden fremstår, med alle sine år, synlig. Debatten blir en katastrofe av historiske dimensjoner. Han ser ofte ut sjokkert og måpende ut mens Trump prater. Han snakker hviskende, og snubler deprimerende ofte i sine egne setninger.

Det skal bli veldig vanskelig å finne noen kommentator som mener at Biden ikke sank i en hengemyr under denne sendingen. Som politisk fadese vil jeg påstå at dette slår den legendariske TV-debatten mellom Kennedy og Nixon i 1960. Og det var den første TV-debatten som ble avholdt.

På de kanalene som er vennlig innstilt overfor demokratene, snakkes det nå om full krisestemning og til og med eventuelt panikkbytte av kandidat. Dette skal ha startet noen få minutter inn i debatten, og handler om Bidens fremtoning.

Les også: Biden under press: Vi spår Trump-seier

Demokratenes løkke rundt egen hals

At denne krisa faktisk kommer som en overraskelse for demokratene grenser til det komiske. De har vært travelt opptatt de siste par årene med å late som om Biden er i sin beste alder, og at alle som sier noe annet er folk men ikke kan stole på.

Det er fristende å si at de fortjener den panikken de har påført seg selv gjennom gruppetenkning og intern meningsdisiplin.

Dette er en generell betraktning av debatten. Og det er nesten fristende å si at det ikke engang er nødvendig å forholde seg til detaljene og substansen i det som ble sagt, som jeg mener Biden vant på.

Jeg vil hevde at det var Bidens fysiske og kognitive fremtoning som avgjorde dette. Og det kan virkelig ha kostet demokratene valget.