DYREPARKER Må LEGGES NED

(Bergensavisen): Det er trist og provoserende at uskyldige dyr fortsatt er fengselsfugler.

Vi innbilles at de firebeinte er «reddet» og har et godt liv i fangenskapet. Dette stemmer ikke. I dyreparkene holdes dyr innestengt på mye mindre plass til å bevege seg på enn i sine naturlige leveområder. I tillegg blir de revet bort fra sin familie og flokk, dette gjør dem svært stresset, deprimerte og mentalt syke.

Alle store pattedyr møter begrensninger for bevegelse i dyreparkene. Publikums innsyn til dyrenes innhegninger er høyere prioritert enn dyrenes behov for orientering og jaktinstinkter.

I tillegg forsøker mange dyrehager å pynte på innhegningene slik at vi ikke skal få noen mistanke om dårlig dyrevelferd. Ett eksempel er en varm innhegning som ble hvitmalt for å gi assosiasjon til snø og is. Men like fullt satt isbjørnene midt i solsteiken i dyreparken i Beijing.

Hvis du tenker at nedstengingen under pandemien var ille, så kan du forestille deg dette: Løver og tigre har 18.000 ganger mindre plass i dyrehagen enn det som er naturlig for dem. Isbjørner har en milliondel av hva som er naturlig. Marekatter må nøye seg med 333.000 ganger mindre plass. Ville geparder streifer over et område som er 63.000 ganger større enn det de har i dyreparker.

Listen er dessverre lang. The Bronx Zoo i New York har 6000 dyr og 700 arter. Disse er trengt sammen på 1,07 kvadratkilometer, det tilsvarer altså et kvadrat der sidene er 1000 meter. Enda verre er The San Diego Zoo, der over 4000 dyr fra 800 arter må dele på 0,4 kvadratkilometer. Til sammenligning, reviret til en vill løveflokk er rundt 100 kvadratkilometer.

Les også: Hva mener du?

Sjimpansen Julius ble norsk kjendis. Men han har hatt store tilpasningsproblemer i fangenskapet.

En gjest i Dyreparken i Kristiansand kastet flasker med flytende amfetamin inn til Julius. Resultatet var at Julius ble psykotisk og begynte med selvskading.

KJENDIS: Sjimpansen Julius har hatt store tilpasningsproblemer i fangenskap. Foto: NTB

De innestengte dyrene er fratatt alt som gir dem meningsfulle liv. Derfor er det også mange som blir diagnostisert med «zoochosis». Dette er en psykotisk tilstand som viser seg med tvangsmessig unormal atferd, atferd som ikke finnes når dyrene lever i det fri. Det kan handle om å svømme eller vandre fram og tilbake i sirkler eller i åttetall, plukke/bite av seg fjær eller pels (trikotillomani), bite seg selv til blods, anoreksi, biting på bur og annen innredning, eller å vugge fram og tilbake.

Dette kan besøkende i dyreparkene reagere på. Derfor blir mange dyr behandlet med psykofarmaka, beroligende eller antipsykotiske medisiner for å tåle fangenskapet bedre.

Jeg mener at dyreparker må legges ned, da dyrene har levd nok i fangenskap. Dyreparker er kun et utstillingsvindu.

Det er nok nå. Jeg skulle ønske at Kristiansand Dyrepark og Akvariet i Bergen hadde sendt dyrene tilbake til hjemmene sine, i naturen. Selv om det for mange har vært en tradisjon å besøke dyreparker, håper jeg at attraksjonen blir historie. For dyrenes skyld.

Damian Aspinall, en profilert dyrehageeier som er i ferd med å kvitte seg med sine dyrehager sier: «Vi har ingen moralsk rett som art, å la dyr lide bare fordi vi er nysgjerrige på dem. Det finnes ingen unnskyldninger for at dyrehager fortsatt finnes i dag.» Jeg er helt enig.