REKORDHøY STRYKPROSENT På POPULæRT INGENIøRSTUDIE: – SJOKKERT

Hele 40 prosent av studentene på forkurset til ingeniørutdanning på OsloMet strøk på matematikkeksamen.

– Jeg snakket med han som underviser litt tidligere i dag. Han var frustrert, lei seg og sjokkert, sier instituttleder ved OsloMet, André Brodtkorb, til Nettavisen.

40 prosent er et enormt hopp sammenlignet med strykprosenten på universitetet før korona. Da lå den på rundt 15-20 prosent. Foreleseren har vært den samme siden før den gang, forteller Brodtkorb.

Det som virkelig får instituttet til å klø seg i hodet er følgende absurditet: Matematikk er emnet som har klart høyest strykprosent, til tross for at matematikken studentene skal lære seg har blitt enklere, hvis man sammenligner den med matten på pensumet for bare få år siden – altså før korona.

Også i fjor var strykprosenten relativt høy – 35 prosent.

– Overraskende svake

Før Nettavisen tok kontakt, sendte OsloMet ut en e-post til studentene, for å undersøke hva som var grunnen til den høye strykprosenten, men de har ikke fått så mange svar, forteller Brodtkorb.

Les også: Sjefen kan nekte deg å bruke shorts på jobb

Fra før av er det kjent at Norge sliter med ingeniørmangel, en mangel som ingeniørfagforeningen Nito mener truer Norges energiframtid. De frykter at mange kraftprosjekter må skrinlegges, fordi det ikke utdannes nok ingeniører.

– Dette er virkelig noe vi bryr oss om. Realfagskrisen er stor, og jeg føler på et samfunnsansvar, at vi skal klare å utdanne disse kandidatene. Det er jo nettopp det forkurset er til, sier Brodtkorb.

Les også: Frykter du «realfagskrisen»?

Forkurset er enormt populært. Årets kull hadde 90 studieplasser og 784 søkere. Det er de best kvalifiserte som slipper inn.

– Men går vi eksamenen etter i sømmene, så ser vi at av de 40 prosentene som ikke består, så er det en kjempestor andel som har veldig lav uttelling på eksamen. De har fått til veldig lite. Overraskende mange er overraskende svake. Det er en bekymring.

Les også: Næringslivet skriker etter kompetansen: – Nesten 300 personer færre får tilbud om utdanning i år

Nasjonal krise?

12 utdanningsinstitusjoner i Norge tilbyr dette forkurset. Sensurfristen på matteeksamenen er først fredag om en uke, så det er foreløpig ikke mulig å få nasjonale tall på strykprosenten, men det nasjonale snittet i fjor var på 37 prosent, får Nettavisen opplyst av forkursets fellessekreteriat. Det er de som administrerer og koordinerer forkurset nasjonalt, på oppdrag fra Universitets- og høyskolerådet (UHR).

Sekreteriatets leder, Anders Ulstein, omtaler 37 prosent som et «helt spesielt svakt resultat».

– Jeg tror nok covid-tiltakene har hatt en negativ effekt. Om vi har en covid-effekt fortsatt i år, er jeg usikker på, sier Ulstein til Nettavisen.

Han mener samtidig at flere faktorer kan prege elevmassen:

– Generasjon X har hatt en oppvekst preget av et svært høyt forbruk av digitale medier. Dessuten er det grunn til å spørre om grunnskole og videregående skole er godt nok tilpasset gutter og teknologiinteresserte elever. Kanskje er elevene også blitt litt mindre robuste og selvgående. Alt dette kan ha blitt forverret av covid 19-tiltakene, mener Ulstein.

Hva kan man gjøre, spør han seg selv:

– Det er helt avgjørende at vi klarer tilpasse undervisningen til målgruppen. Disse elevene er mer praktisk enn teoretisk interessert. Forkurset er verken en kortversjon av studiespesialisering på VGS, men heller ikke et universitetsfag. En stor utfordring er da å sørge for at matte, fysikk, norsk, engelsk og samfunnsfaget oppleves ingeniørrelevant, sier Ulstein.

Les også: Den sjokkerende Nav-lappen: Har ikke oversikt

Han sier utfordringene er noe de vil ta videre til Universitets- og høyskolerådet.

– Forkursene kvalifiserer tross alt en cirka 750 kandidater hvert år som tas opp på ingeniørutdanningen. Så dette er veldig viktig for rekrutteringen, avslutter Ulstein.

Drastisk fall

– Vi ser en trend, at de som gikk på videregående skole under pandemien ikke lærte seg nok, verken i matematikk eller naturfag. Resultatene har falt drastisk de siste årene, sier Sofie Strøm Olsen til Nettavisen. Hun er påtroppende leder i Nito Studentene, og har en bachelorgrad fra nettopp OsloMet.

Hun tror problemene som studentene opplever nå, begynte å utvikle seg på videregående. I tillegg har den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret vist at ingeniør- og teknologistudenter opplever at de får veldig lite oppfølging og tilbakemeldinger underveis i studiene, noe Olsen også tror kan være en grunn til at mange stryker eller bytter studier.

Hvis strykprosenten er like drøy på landsbasis må nasjonale tiltak til, mener hun.

– En løsning som vi har sett på er å dele opp naturfag i biologi, fysikk og kjemi, for eksempel. Det kan man gjøre allerede fra ungdomsskolen av. Da får man litt mer inngående kunnskap i disse realfagene, sier Olsen.

Studentene merker godt til ingeniørmangelen.

– Absolutt. Folk skriker etter den kompetansen vi har.

– Også ser vi jo generelt at det er et hat mot matte i samfunnet. Og da er det ikke så enkelt å lære noe, hvis vi ikke har en kultur for at matte er gøy. Det er i hvert fall noe som vi i Nito Studentene jobber veldig mye med, å prøve å løfte hvor morsomt realfag faktisk kan være, sier Olsen.

– «Make matte great again»?

– Ja! Jeg synes i alle fall at det er gøy.