DRONEKRIGEN TAR NY VENDING: – IKKE Så ENKELT å TA DE UT

Utviklingen er ekstremt alarmerende og kan får langt større konsekvenser enn med de vestlige våpensystemene som Ukraina forsynes med.

– De er i ferd med å bli et alvorlig problem, skriver den russiske militærbloggeren som kaller seg Eldre enn Edda på Telegram, og som siteres av danske Berlingske.

– Vi må slå fast at ukrainerne er blitt verdensledende på dette området, skriver vedkommende.

Drone-boom

Dronene er kapable til å utrette stor skade, mens risikoen for tap av den som opererer dronen er minimal. Den økonomiske risikoen er også betydelig mindre. En angrepsdrone kan koste mindre enn det man må ut med for en bruktbil.

På slagmarken i Ukraina har man sett dronekrigføringens store gjennombrudd. Bruken av droner har bare økt og økt, og bruksområdene er mange.

– Det en massiv bruk av droner, enorme mengder som er i bruk til enhver tid. Det er en kontinuerlig rask utvikling, så rask at det fra utsiden er vanskelig å henge med. Det eksperimenteres voldsomt og mye av det får vi ikke med oss, sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

Haga sier det er mange av de samme mønstrene som man har sett med andre typer våpenteknologi.

– På mange måter er det en gjentakelse av det man så skje under 1. verdenskrig med bemannede fly. Skal en drone overleve, blir de stadig dyrere i takt med alle mottiltakene som kommer og det må legges mer arbeid i å oppdatere dem. Ting forandrer seg raskt når det gjelder elektronisk krigføring. Selve maskinene blir mer komplekse og det stilles større krav til å ha en kompetent stab til å utnytte de best mulig.

Drone mot drone

Den omfattende bruken av droner, og den relativt nye trusselen de utgjør, har gjort det vanskelig for partene å holde tritt.

Det finnes nødvendigvis ikke eksisterende forsvarsmekanismer som fungerer godt nok når det kommer nye angrepsmetoder på banen. Men også her har det vært en rivende utvikling. Dronekrigføring fører også til utviklingen av forsvar mot dronekrigføring.

Den siste tiden har det dukket opp videoer der droner brukes på helt nytt vis, nemlig til å ta ut andre droner.

– Det er ikke så enkelt å ta ut slike droner. Den typiske FPV - enveis-angrepsdrone har ganske kort utholdenhet. Den typiske overvåkingsdronen har lengre utholdenhet, sier Haga.

Les også:

Les også: Putins grep er en gigantisk miljøbombe

– Sendes ikke opp på måfå

Han sier at man derfor må ha en drone som kommer opp i stor høyde og må ha ganske god peiling på hvor den flyr og skal fly, slik at man får plassert våpenet på rett sted til rett tid.

Dette kan skje ved hjelp av overvåkingsradarer på bakken, eller andre sensorer som kan se nøyaktig hvor dronen befinner seg og deretter beregne ut kursen den har.

– Jeg tror ikke de sender disse angrepsdronene opp på måfå. De har nok først lokalisert dronen og forsikret seg om at den flyr i et ganske fast område. På den måten kan de ha sine angrepsdroner på rett sted til rett tid, sier han og legger til:

– Det er et veldig tett luftrom ved fronten i Ukraina som brukes mye. Det kan derfor godt hende at de som styrer de russiske overvåkningsdronene har har lagt til seg uvanen det er å fly i et ganske fast mønster.

Les også:

Les også: Milliardinvestering: Skal bygge missiler på løpende bånd

Moderne krigføring og informasjonskrig

Han legger til at det i hovedsak også er «suksesshistoriene» som blir delt og vist frem, mens de mindre vellykkede forsøkene ikke snakkes like høyt om.

– Det er nærmest en konkurranse i å få lagt ut video av det mest spektakulære droneangrepet. «War Streaming» er det noen som har kalt det, sier Haga.

Han forklarer at det er blitt et virkemiddel i informasjonskrigen og som et propagandaverktøy.

– Det brukes for å bryte ned moralen til motstanderen. Noe av det legges også ut for å skape engasjement og samle inn penger. Dronevideoer er bare en bit av det, også er det veldig spektakulært å se krigen ovenfra på den måten.

Les også:

Les også: Nå får Ukraina «Frankenstein»-stridsvogner

Artilleri-mangel har ført til økt dronebruk

Haga sier at man fra starten av brukte droner til oppklaring og ildledelse til artilleri.

– Man vil da finne ut hvor fiendens stillinger er og hvor fienden beveger seg. Det brukte man også fly til ved begynnelsen av 1. verdenskrig.

Man har også sett hyppig bruk av såkalte enveis-droner, også kjent som kamikaze-droner.

– Det handler litt om pris og tilgjengelighet også. Bruken av angreps-enveisdroner har vært voldsom. At bruken er så massiv tyder på at de har vært tilgjengelig og at man har hatt for lite artilleriammunisjon.

Les også:

Les også: Russland har dominert. Nå har Ukraina kontret på en uventet måte

Mener Norge har kompetansebehov

Haga sier kompetansen som Ukraina har bygd opp på å fly droner og droneflygingstaktikker, er ganske enestående.

– Ukraina har også fått en unik kompetanse på å bygge om og montere våpen på disse dronene, en kompetanse som er spredt rundt på ganske mange. Det er avdelinger på veldig lavt nivå som har egne dronespesialister.

– Kan vi i Norge ta lærdom av noe av dette?

– Det er klart at det er behov for å bygge kompetanse for å benytte den type materiale og finne måter å beskytte seg på. Dette er så lett tilgjengelig, nesten uansett hva slags konflikt Norge kan bli involvert i, vil man møte en eller annen variant av det bilde som man ser der.