DELER TRAUMATISK RASISME-HISTORIE: – HJERTESKJæRENDE

I boken «Drømmen og skyggen» forteller angrepsspilleren om flere deler av sin karriere. Alt fra sportslige opp- og nedturer, til personlige opplevelser med flere store profiler i fotballen.

Men også andre ting vies plass i boken.

Blant annet hvordan Bakenga har opplevd rasisme på kroppen.

Fikk banan kastet etter seg: – Veldig traumatisk hendelse

Bakenga var tidlig inne i landslagssystemet og forteller om en reise til Polen med U15-landslaget til Norge. På dette tidspunktet var Bakenga en del av en generasjon norske talenter som hadde mye energi og store ambisjoner.

Under en kamp mot Polen opplevde Bakenga noe som har gått inn på han. På tribunene samlet det seg en gjeng med polske tilskuere i en klynge. Disse begynte etter hvert å «skrike og hoie ned mot banen». Da dommeren blåste til pause ledet Norge med ett mål etter scoring av Bakenga. På vei mot garderoben skrek og ropte polakkene mot Bakenga, før det ble kastet en banan som landet rett foran beina hans.

– Jeg stoppet. Ble bare stående og se ned på den brungule dingsen. Tanken som slo meg, var: Hva skulle jeg gjøre nå, slik at personen som kastet den skulle få så lite respons som mulig? Jeg skjønte jo med en gang hva det var snakk om. Jeg skjønte hva de ville få meg til å føle, skriver Bakenga i boken om situasjonen.

Les også: Kritisk til Eggen-behandling i ny bok: – Hudflettet meg

Til Nettavisen utdyper han i dag mer om hvordan det opplevdes.

– Det er en veldig traumatisk hendelse å oppleve da man er 15 år, sier han til Nettavisen.

Bakenga forteller at han etter noen sekunder tok opp bananen, så opp mot publikum der han så gliset til personen han «var sikker på at hadde kastet den». Han minnes en vanlig fyr.

Deretter gikk Bakenga videre mot garderoben før han skrellet bananen og bet over den.

Har satt søkelyset på rasisme

Bakenga forteller at han ikke husker mye av resten av kampen. Da han i etterkant fortalte bekjente om hva som skjedde, ble folk ofte forbanna på hans vegne.

– Mange forsto ikke hvorfor jeg ikke var sintere og sa at jeg ikke burde finne meg i sånt, anmelde dem eller noe, men jeg satt bare og så på dem, for hva kunne jeg egentlig gjøre? Det hadde skjedd, det var over, jeg måtte gå videre. Forsto de ikke at dette var noe som skjedde nesten hele tiden?, skriver Bakenga videre.

I dag er det over 15 år siden hendelsen i Polen, men den grove rasismen har på langt nær forsvunnet fra fotballen og samfunnet generelt. Bakenga har selv opplevd dette på kroppen og senest i fjor tok han et oppgjør og delte rystende meldinger fra innboksen.

– Det gjennomsnittlige laget hadde ikke den type mangfold den gangen, men det er fortsatt et problem i dag gjennom for eksempel meldinger.

Han håper at ting kan endres ved å sette søkelyset på problematikken

– Det er hjerteskjærende og jeg er vant til dette, men hva med de yngre generasjonene. Denne type hets som rettes mot barn og unge, sier han.