SOSIALHJELPEN EKSPLODERER: – VI FåR IKKE LOV TIL å GI DEM JOBB

Nettavisen skrev nylig at bare en av fem ukrainere står i jobb. En av følgene er at utbetalingene til sosialhjelp har eksplodert. Utbetalingene til sosialhjelp økte med 2,54 milliarder kroner i 2023.

Beløpet tilsvarer omtrent hele Halden kommunes totale driftsbudsjett.

Men slik behøver det ikke å være, sier administrerende direktør Erik Myrvold i Sonar bemanning. Han mener at han definitivt skulle fått ukrainerne - og flere - i arbeid.

– Da ville antallet sosialhjelpsklienter gått ned, sier Myrvold.

Krevende, men mulig

Om han bare fikk lov. I fjor satte Regjeringen en strek for kortvarige arbeidskontrakter via tredjepart som bemanningsbyråer, våren, 2023.

– Vi får ikke lov til å gi dem jobb.

Det er fortsatt lov for bedriftene å ansette folk midlertidig, men det er langt mer krevende. Dermed må for eksempel ukrainere selv ringe rundt til bedriftene for å be om jobb.

– Det skjer ikke, sier Myrvold og peker på at de også har opphold for bare ett år om gangen, noe som gjør det ekstra krevende.

– Bemanningsbyråene gir folk utenfra godkjentstempel gjennom at vi tar oss av referanser fra hjemlandet og ansetter dem hos oss. Man får fast ansettelse hos oss, men man kan også få mulighet til å jobbe fast hos oppdragsgiver.

Virke: – Bør mykes opp

Også hovedorganisasjonen Virke mener at innleiereglene bør myknes opp.

– Bemanningsbehovene kan ha store svingninger, og innstrammingen reduserer fleksibiliteten. En oppmykning vil bidra til at arbeidsgivers risiko og usikkerhet reduseres som tilrettelegger for inkludering i arbeidslivet, sier direktør for samfunnspåvirkning Stian Sigurdsen i Virke til Nettavisen.

– Innstramming i innleiereglene har vært blant de minst populære endringene i arbeidsmiljøloven for våre medlemmer.

– Ingen tro på dette

Det var Støre-regjeringen som iverksatte innstrammingen. I Hurdalsplattformen står det at «innleie og midlertidige stillinger som fortrenger faste ansettelser», «skaper økte forskjeller i arbeidslivet og utrygghet for folk».

LO var sterkt engasjert i denne saken, sier nestleder Steinar Krogstad i LO til Nettavisen.

– Vi har ingen tro på at bemanningsbyråene kan få flere ukrainere ut i arbeid. Dette har vært gjentatt både før og etter lovendringen. Det var påstander om at næringslivet ville bryte sammen, i hvert fall blant dem som hadde brukt mye innleie, sier Krogstad.

– Men ingenting av dette har skjedd. Det er to forskjellige syn på hvordan folk skal få jobb som krasjer. Det regjeringen og vi mener, er at folk må kvalifiseres for å komme i jobb. Dermed får de bedre og tryggere jobber. Det har også vært linja når det gjelder ukrainske flyktninger.

– Vil bli utnyttet

Bemanningsbransjen mener det bare er å leie ut, hevder Krogstad.

– Hvis det hadde vært linja, hadde vi sett at sårbare arbeidstakere blitt utnyttet. Det har vi sett før, og det vil ukrainere også risikere.

– Men tror du ikke at man blir kvalifisert av å stå i jobb?

– Nå har jeg snakket med folk som har fått fast jobb etter innstrammingen kom, og som var i bemanningsbyrå tidligere. I bemanningsselskapene fikk de ikke opplæring. Men som fast ansatte får de det, i tillegg til å ta for eksempel fagbrev. Når virksomhetene ansetter, er de opptatt av at arbeidstakerne går inn i arbeidsmiljøet i virksomheten.

Les også: Ap og Sp økte bruken av bemanningsbyrå

– På gråten

Myrvold sier at han har både polsk- og russisktalende i arbeid - i faste stillinger.

– Vi har oppdrag der språk ikke er noe problem. Vi leverer til bygg, anlegg og industri, hvor det er stort behov for pliktoppfyllende mennesker. Et eksempel er bakerier. Du trenger ikke mye kompetanse, og du får en fin mulighet til å lære språk underveis. Har du fagkompetanse, så er det et stort behov for det.

Myrvold sier at 4000 polske arbeidere har reist hjem.

– Vi har hatt noen på kontoret som har vært på gråten. LO sier at det bare er å få seg en annen jobb. Men så enkelt er det ikke når du er her i fem uker.

Myrvold sier til Nettavisen at regjeringen bør se på de samfunnsmessige konsekvensene de kravene LO har satt «som ikke rammer dem selv».

– Ingen endring

Men den som drømmer om at kortidskontrakter kan være en løsning, kan se langt etter dette, i hvert fall i denne stortingsperioden.

Statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier til Nettavisen at regjeringen ikke har planer om oppmyking.

– Regjeringen mener arbeidstakere som en klar hovedregel bør ansettes fast og direkte i den virksomheten de utfører jobben i. Målet er et tryggere og seriøst arbeidsliv. Det er bedre for samfunnet og for den enkelte. Det investeres mer i de ansattes kompetanse. Samfunnet blir mer produktivt. Vi har ingen planer om å gjøre nye endringer nå.