«PRESSESTøTTE-BARONENE» GRåTER FOR SIN SYKE MOR

Nå er det 26 år siden Nettavisen så dagens lys. Gründerne var visjonære og tidlig ute, og det skapte et nytt norsk massemedium som aldri har fått fem øre i statlig pressestøtte.

I denne perioden har det vært bastant motstand fra de største pressestøttemottakerne for å utvide ordningen til også å gjelde gratis nettaviser som treffer mange unge som aldri har kjøpt et avisabonnement.

Tirsdag morgen samles de største norske pressestøttemottakerne til rådslaging om hva vi skal om pressestøtten. Bakteppet er at to tredjedeler av avisene som mottar pressestøtte er tilknyttet et konsern, og spørsmålet er om det påvirker såkalte konsernuavhengige mediebedrifter.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

De største mottakerne er godt representert i panelet.

• Mari Skurdal er ansvarlig redaktør i Klassekampen, som mottar 40 millioner kroner i produksjonstilskudd i 2023.
• Per Magne Tveiten er konsernsjef i Mentor Medier, som fikk 27,7 millioner kroner til Dagsavisen, 25,8 millioner kroner til Vårt Land, 22,4 millioner kroner til Morgenbladet og 15,0 millioner kroner til Dagen
• Konserndirektør Marte Ingul i Amedia har to store mottakere i sin portefølje - Bergensavisen fikk 29,2 millioner kroner og Nationen 20,8 millioner kroner
• Lilleputten i selskapet er Danby Choi, er eier og ansvarlig redaktør i Subjekt, som fikk 2,2 millioner kroner i produksjonstilskudd.

Her kan du se hele listen: Mottakerne av pressestøtte

«Skurkerollen» er tildelt konserndirektør og leder for samfunnskontakt i Amedia, Marte Ingul. «Forbrytelsen» ligger i at mange små lokalaviser (som mottar pressestøtte) har felles eier og drar nytte av stordriftsfordeler gjennom felles abonnementssystem, distribusjon og teknologi, blant annet.

Fra 2022 til 2023 økte pressestøtten fra 387 til 402 millioner kroner, eller en vekst på 3,9 prosent.

Ulempen for de gamle mottakerne er at det kommer nye mottakere inn i ordningen, slik at pengen blir fordelt på flere.

Store bevilgninger

Det aller mest lønnsomme er å bli regnet som et utfordrermedium, spesielt nasjonalt. Den største kategorien som omfatter konserneide aviser er såkalte lokalt nummer to-medium. Amedia eier de fire største mottakerne, som totalt får 51,9 millioner kroner.

Flere av de neste på topplisten tilhører Polaris/Schibsted-sfæren.

Mediets navn	Tilskuddskategori	2023	2022	Endring
Bergensavisen	Lokalt nummer to-medium	29 222 584	34 625 388	-15,60 %
Nidaros	Lokalt nummer to-medium	8 395 589	9 956 078	-15,67 %
Avisa Oslo	Lokalt nummer to-medium	7 306 532	5 680 263	28,63 %
Sandnesposten	Lokalt nummer to-medium	6 969 262	8 103 314	-13,99 %
iTromsø	Lokalt nummer to-medium	6 847 070	7 168 015	-4,48 %
Varden	Lokalt nummer to-medium	5 132 590	5 354 332	-4,14 %
Vol.no (Vesterålen Online)	Lokalt nummer to-medium	4 263 448	5 002 338	-14,77 %
Porsgrunns Dagblad	Lokalt nummer to-medium	4 180 921	4 480 170	-6,68 %
iHarstad	Lokalt nummer to-medium	2 216 510	1 848 912	19,88 %
Fjell-Ljom	Lokalt nummer to-medium	2 018 094	951 591	112,08 %
Våganavisa	Lokalt nummer to-medium	1 914 414	1 848 912	3,54 %

Kongen på haugen

Den mest lønnsomme kategorien er såkalte nasjonale nummer to-medium, og der er Mentor Medier kongen på haugen, med både Dagsavisen, Vårt Land, Morgenbladet og Dagen i sin produktportefølje. Totalt fikk disse 90,9 millioner kroner.

Klassekampen	Nasjonalt nummer to-medium	40 000 000	39 933 556	0,17 %
Dagsavisen	Nasjonalt nummer to-medium	27 688 156	28 286 958	-2,12 %
Vårt Land	Nasjonalt nummer to-medium	25 800 515	26 828 624	-3,83 %
Morgenbladet	Nasjonalt nummer to-medium	22 435 922	11 128 100	101,62 %
Nationen	Nasjonalt nummer to-medium	20 834 824	21 022 447	-0,89 %
Dagen	Nasjonalt nummer to-medium	14 953 857	14 849 965	0,70 %

Småpenger til lokalavisene

I motsetning til hva mange tror, så blir typiske lokalaviser avspist med småpenger.

Det typiske støttebeløpet varierer fra 287.000 kroner til Vest-Telemark Blad til 1,8 millioner kroner til Andøyposten.

Topplisten er pluss/minus 1,8 millioner kroner, og de aller fleste av disse avisene er eid av enten Polaris eller Amedia, ofte fordi de gamle eierne ikke har muligheter til å utvikle avisene teknologisk, og at det er mer rasjonelt å gå inn i et spleiselag med andre konserneide aviser.

Andøyposten	Nummer én- og alenemedium	1 827 576	1 718 656	6,34 %
Vesteraalens Avis	Nummer én- og alenemedium	1 827 576	1 718 656	6,34 %
Avisa Hemnes	Nummer én- og alenemedium	1 818 202	1 403 128	29,58 %
Finnmarksposten	Nummer én- og alenemedium	1 818 202	1 457 911	24,71 %
Øksnesavisa	Nummer én- og alenemedium	1 818 202	1 454 036	25,05 %
Nye Troms	Nummer én- og alenemedium	1 773 199	1 751 220	1,26 %
Sør-Varanger Avis	Nummer én- og alenemedium	1 773 199	1 751 220	1,26 %
Lofot-Tidende	Nummer én- og alenemedium	1 751 489	1 718 656	1,91 %

Her kan du lese mer om Polaris: Disse avisene inngår i Polaris

Her kan du lese mer om Amedia: Disse avisene inngår i Amedia

Få ensomme ryttere

Det er utvilsomt få ensomme ryttere blant alle som rir inn pressestøtte, men det er vanskelig å se hva som er galt med at små lokalaviser velger å drive mer rasjonelt i større konsern. Slike konsolideringer i drift finnes i nesten alle bransjer - fra bank, via dagligvarer til sportsbutikker. Vi kan savne kjøpmannen på hjørnet, men vi velger å handle på Rema eller Kiwi.

Så lenge avisene følger redaktørplakaten og ikke forsøker å tvinge redaktørene til å skrive eller la være å skrive noe, så ser jeg ikke problemet med å ha felles abonnementsystem eller tekniske løsninger.

Det som derimot er et problem er at samtlige 402 millioner kroner i pressestøtte går til abonnementsaviser. Hvorfor staten subsidierer informasjon til dem som har råd til abonnere på aviser, fremfor å støtte de gratis nettavisen som folk faktisk bruker (blant andre VG og Nettavisen) er en større og bedre diskusjon hvis målet er å nå flere med kvalitetsjournalistikk.

Gråter for sine egen syke mor

Morgendagens pressestøttediskusjon er et godt eksempel på å dyrke sin egeninteresse og finne på prinsipielle argumenter for det som egentlig handler om å gråte for sin egen syke mor.

Arrangør Klassekampen får 40 millioner kroner i året, og selv rabulisten Danby Choi har kommet inn på listen over de verdig trengende.

En ting skal nevnes til slutt: Som nevnt har Nettavisen aldri fått pressestøtte. Vi har tvert imot måttet konkurrere mot aviser som har fått milliardbeløp i vår historie. Men vi har en ting som er ganske unikt, nemlig at vi har følt på kroppen hva det vil si å måtte tjene pengene før man bruker dem - kombinet med frihetsfølelsen som ligger i at vi ikke skylder politikere eller pressestøttebyråkratiet fem flate øre. Det er noe det også.