RUSSLAND-EKSPERT: DERFOR KLARER IKKE RUSSISKE STYRKER å OVERKJøRE UKRAINA

Hva er det som egentlig skjer i kulissene hvor de russiske generalene desperat prøver å vinne terreng og nedkjempe den tallmessige underlegne ukrainske motstanden?

Det er det flere som spør seg om 29 måneder ut i den svært blodige nabokrigen.

Russland-ekspert Tor Bukkvoll har denne forklaringen:

– Det er et godt spørsmål. Hvorfor ikke Russland oppnår mer, kan ha flere årsaker. Jeg tror ikke Putin er villig til å mobilisere på nytt. Etter at Putin ble gjeninnsatt som president var det ventet en større mobilisering, men det skjedde ikke, sier Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), til ABC Nyheter.

Les alt om krigen i Ukraina her

– Russland har ikke nok soldater

I stedet fortsetter rekrutteringen av nye soldater ved å tilby høye lønninger, som mange fristes av, mens andre fortsatt blir tvunget til å kjempe.

– Dette kan være mennesker som knapt kan holde et våpen. Putin virker ikke innstilt på å innføre en massiv mobilisering. Derfor har ikke Russland nok soldater til å oppnå større gjennombrudd langs fronten, eller for eksempel ta hele Donbas.

– En fordel for ukrainerne at russerne sliter seg ut

Han tviler på at Russland i nær fremtid vil kunne ha kapasitet til dette uten at Kreml tar drastiske grep for å vinne terreng. Bukkvoll viser til krigens dynamikk og særpreg som andre forklaringer på at frontlinjen endrer seg svært langsomt.

– Denne krigen innebærer en stor endring i krigføringen ved at begge parter bruker droner i stor skala. Det gjør det svært vanskelig å foreta større gjennombrudd fordi fienden ser alt motparten gjør. De gangene russerne forsøker seg på mer konsentrerte angrep, går de gjerne på forferdelige tap av personell. Så lenge Russland bruker ressurser i dette tempoet, og oppnår så lite, er det nesten en fordel for ukrainerne at russerne sliter seg ut for en begrenset fremgang, mener Bukkvoll.

Video: Skutt ned av russerne: Nå er det endelig funnet

– Russland kan komme til et punkt hvor de har slitt seg ut

Sjefsforskeren mener Russland nå balanserer på en knivsegg i forhold til hvor mye de skal satse og gevinstene de oppnår, og hvor svekket de risikerer å bli på sikt.

– Dersom krigen fortsetter på denne måten kan Russland komme til et punkt hvor de har slitt seg ut. Da vil de også ha færre ressurser til å forsvare seg med enn om de hadde stoppet nå. Når russerne ikke har reserver i bakhånd som kan rykke inn og befeste nye territorier som de har erobret, tette igjen fronten og rive opp det ukrainske forsvaret innenfra, så hjelper det lite.

– En rimelig sjanse for at tiden spiller på ukrainas side

Bukkvoll ser også store utfordringer på ukrainsk side når det gjelder tilgang på nye soldater.

– Vi regner med at den ukrainske mobiliseringen er avhengig av vestlig våpenstøtte. Hvis ukrainerne mistenker at de ikke får våpen til å slåss med, er villigheten til å stille opp atskillig mindre. Så lenge den vestlige våpenstøtten fortsetter er det en rimelig sjanse for at tiden spiller på Ukrainas side. Skulle det motsatte skje, vil tiden være på Russlands side, noe som vil kunne få store konsekvenser for Ukraina, advarer sjefsforskeren ved FFI.

Svensk ekspert: – Russland har lidd enorme tap

Patrik Oksanen, sikkerhetspolitisk ekspert ved tenketanken Frivärld og medlem av Royal Academy of Military Sciences, er ikke i tvil om at de russiske tapstallene er ekstremt høye. Dette underbygges av blant britisk etterretning som har brukt anslag på 450.000 drepte, sårede, savnede og stridsudyktige russiske soldater.

– Det vi vet med sikkerhet er at Russland har lidd enorme tap. Nøyaktig hvor store vil det ta litt tid før uavhengige kilder, som er sikre, vil kunne fastslå mer presist. Vi vet også at Russland vil fortsette å lide store tap så lenge landet fører angrepskriger og mangler respekt for menneskeliv, sier Oksanen til Expressen.

Håkan Gunneriusson, dosent i krigsvitenskap ved Risk and Crisis Research Center ved Mittuniversitetet i Sundsvall, sier at høye russiske tapo er som forventet.

– Russisk krigføring er så å si personellkrevende. Høye tap er en del av krigføring og ikke i seg selv et tegn på verken suksess eller tilbakeslag. Det er den forventede rekkefølgen. De største tapene tas av deler av befolkningen, eller til og med utenlandske leiesoldater, som anses som lettere å ofre, sier Gunneriusson.

2024-06-29T15:49:39Z dg43tfdfdgfd