PALLE YDSTEBø OM UKRAINAS VINNERSJANSER: – DET VIL KREVE MASSIV VESTLIG STøTTE

Frankrikes president, Emmanuel Macron, og Frankrikes forsvarssjef, general Thierry Burkhard, har begge snakket åpent om muligheten for å sende franske tropper inn i Ukraina dersom det må til for å stanse Putins hær fra å erobre Ukraina.

Les alt om krigen i Ukraina her

En av Norges fremste eksperter på krig, oberstløytnant Palle Ydstebø, følger utviklingen nøye. Han har erfaring fra Luftforsvaret, Ingeniørvåpnet, Hærstaben, Etteretningstjenesten og Forsvarets stabsskole, samt internasjonal erfaring fra Afghanistan, Tyskland og FN-styrken i Sør-Sudan.

– Kan påvirke russiske vurderinger

NTB_ncnZc2yz-sw

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj

Petras MalukasAFP / NTB

Ydstebø leder i dag seksjon for landmakt ved på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole. Han sier dette om de franske utspillene:

– Jeg tror det foreløpig handler om å bringe saken ut i det offentlige rom og se om andre land blir med i debatten. Bare det at det diskuteres kan påvirke russiske vurderinger, og kan også påvirke vestlige land til å øke den materielle støtten, om ikke annet for å gjøre det unødvendig med vestlige styrker i Ukraina, resonnerer Ydstebø.

– Krever massiv vestlig støtte

– Krigen i Ukraina er blitt et våpenkappløp. Er Ukraina med vestens hjelp i stand til å vinne denne kampen mot russerne?

– Ja, men det krever en massiv vestlig støtte godt over det vi har sett til nå.

– USAs handlingslammelse har satt Ukraina i en svært sårbar situasjon. Hvordan ville krigen sett ut med amerikanernes hjelp i dagens situasjon?

– Ukraina ville nok hatt mer artilleriammunisjon tilgjengelig og kunne påført russerne større tap uten selv å måtte eksponere egne soldater for det overlegne russiske artilleriet, svarer Ydstebø.

Se video: Treffer russisk missil med maskingevær

– Er det realistisk at Europa, og da spesielt Tyskland, Frankrike og Storbritannia, tar større ansvar og kompenserer for fraværet av militær bistand fra USA?

Palle Ydstebø er oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.

Terje PedersenNTB

– Det er det. EU sammen med briter, canadiere og australiere har en økonomi 13 ganger større enn den russiske. Legg til Japan og Sør-Korea, så er den 17 ganger større. Utfordringen er å få til krigsproduksjon i en fredsøkonomi, men EU og disse landene har en industriell og økonomisk base til å utprodusere Russland med god margin. Hvis en vil.

– Hvordan vil du vurdere status i de ukrainske styrkene, hvor lenge kan de holde ut, og hvor svekket er de etter to års krig?

– De har tatt relativt store tap, selv om de er langt unna de russiske, men de trenger å erstatte de avdelingene som har stått snart to år ved fronten. Får de nok materiell og ammunisjon fra Vesten, kan de holde ut. Spesielt hvis vestlige sanksjoner og ukrainsk økonomisk krigføring får virke samtidig.

– Ukraina hadde en mulighet høsten 2022

– Burde vestlige land reagert raskere med å gi Ukraina tyngre og mer avanserte våpen når vi ser hvordan krigen har utviklet seg? Kunne krigen i så fall vært avsluttet tidligere?

– Ja, og mest sannsynlig. Ukraina hadde en mulighet høsten 2022 før Russland fikk mobilisert, men de manglet kampkraft til å fortsette videre i Kharkiv i september. Da fikk Russland mulighet til å bygge befestningene og sperringene og fylle disse med soldater og materiell, før Ukraina var klar til offensiv igjen sommeren 2023. Da manglet de mye på å ha mulighet til mer enn de klarte, oppsummerer Ydstebø.