TYSKERNES STORE FRYKT ER AT TRUMP SKAL KOMME TILBAKE

Berlin krysset fingrene for at Joe Biden skulle gå av – uten at noen tyske politikere ville stå fram og be den amerikanske presidenten om å trekke seg fra valgkampen. Men lettelsen var til å ta og føle på da meldingen omsider kom.

Jeg er ikke sikker på at de bør føle seg alt for sikre. Og det er ikke bare Trump som lurer i kulissene. For det kan godt tenkes at han utroper en utenriksminister som tyskerne allerede kjenner altfor godt.

Les også: Asbjørn Svarstad

«Biden vinner»

Utsiktene til et presidentskifte i USA som konsekvens på at det sitter en uberegnelig olding og klamrer seg fast i førerstolen – har lenge stått som det ultimative marerittet for kansler Olaf Scholz og hans koalisjonsregjering. Men lenge skjøv de problemet foran seg – og beroliget sine egne velgere med at Joe Biden helt sikkert kom til å vinne. I hvert fall håpet de at han ville gjøre det – i takt med at den eldre herren sovnet midt i egne setninger eller gikk på rattata foran rullende kameraer.

Så da meldingen omsider kom om at Kamala Harris overtar kandidaturet, var lettelsen i Berlin nærmest til å ta og føle på. En smilende regjeringssjef Scholz sa rett ut at han absolutt tiltror Harris valgseieren. (Kansleren uttalte for øvrig i det samme TV-intervjuet at han selv kommer til å stille til en ny periode, og at han – til tross for dagens katastrofetall på alle målinger – er overbevist om å vinne neste høsts valg.)

Les også: Skulle holdt farvel-tale for lenge siden

Trump brølte til Angela

Både kristeligdemokrater og sosialdemokrater står sammen i et fromt håp om at Donald Trump ikke kommer til å dra i land seieren om tre måneder. De grøsser alle ved tanken på det første møte mellom Angela Merkel og Donald Trump.

Tyskerne var vant til å bli båret rundt i Washington på gullstol – og bli feiret som USAs mest trofaste allierte i Europa. Men nå var det plutselig slutt på idyllen. «Angela, du skylder meg to billioner dollar», brølte den nye presidenten og rettet en pekefinger mot Merkel under deres første møte.

Trump hadde nemlig merket seg at så vel tyskerne – som for øvrig nordmenn og mange andre partnere – gjennom årene hadde neglisjert sitt eget forsvar og for lengst forlatt Nato-avtalen om å bruke to prosent av nasjonalproduktet til militære formål. Om tyskerne syns det var rimelig at USA skulle ta hele utgiften med å forsvare de vesteuropeiske demokratiene?

Trump gjorde også et stort nummer av den planlagte rørledningen som skulle kalles Nord Stream 2 og bringe (enda mer) råbillig gass i store mengder fra Russland til Tyskland. Tyskerne trodde nok knapt sine egne ører, da de fikk noe som til forveksling lignet en ordre om å droppe hele prosjektet. Og de hørte nok heller ikke særlig godt etter, da Trump forsøkte å belære dem om at gasshandelen med Russland var ensbetydende med å spyle milliarder på milliarder rett inn i Putins krigskasse.

Oppløse Nato?

Men selve budskapet kan ikke ha trengt gjennom. For da tyskerne kom hjem fra Washington var det ikke snakk om å bevilge så mye som en eneste cent mer til Bundeswehr – heller ikke i en situasjon hvor flyene ikke flyr, båtene ikke seiler og bilene ikke er kjørbare.

Alvoret i situasjonen gikk nok ikke helt opp for dem, før Trump begynte å snakke om at han kunne finne på å oppløse Nato.

Det med gassledningen skulle amerikanerne slett ikke blande seg borti. «Vi tyskere har i årtier kjøpt olje og gass av først Sovjet og siden Russland. De har aldri benyttet denne handelen til å legge politisk press på oss. Så vi stoler på det blir slik i fremtiden», lød devisen fra Merkels regjering og senere fra Scholz.

De gikk så langt som å tillate at russerne fikk opprette en milliardstiftelse som angivelig skulle stelle med naturvern – men som i virkeligheten var et redskap for å kunne gjøre byggearbeidene i Østersjøen ferdige til tross for amerikanske straffereaksjoner mot involverte firmaer.

Les også: Nå er Putin irritert

Ambassadøren

Forholdet mellom Berlin og Washington ble imidlertid ikke skikkelig iskaldt, før Trump i 2018 sendte den unge diplomaten Richard Grenell (57) til den tyske hovedstaden som ambassadør. Begeistringen var til å begynne med stor, over en kar som dukker opp i det syndige Berlin med en offisiell ektemann. Så prominente tyskere strømmet på for å delta i festlighetene. Men ganske hurtig sto Grenell fram i mediene og beordret alle tyske firmaer ut av Iran – koblet sammen med en dårlig skjult trussel om økonomisk forfølgelse fra amerikanske myndigheters side.

Ledende sosialdemokrater mente at Grenell oppførte seg som en «høyreekstremistisk offiser i en koloni». Representanter for de fleste partiene vendte ham ryggen for å demonstrere at de var fornærmet på nasjonens vegne. Og Angela Merkel holdt opp med å invitere ham på sine små hyggeaftener med fortrolige samtaler på kanslerkontoret. Hun ringte visstnok heller ikke tilbake, hvis Grenell forsøkte å nå henne på telefonen.

Grenell gjorde det heller ikke enklere for seg selv, ved å bli observert sammen med kjente høyreradikalere og å snakke stygt om Tyskland på «Tucker Carlson Tonight».

Utenriksminister?

Han ble etter to år trukket hjem for å overta større og viktigere oppgaver, som det het. Siden den gangen har han blant annet rukket å være midlertidig direktør for det amerikanske etterretningsvesenet – og hele tiden en begeistret tilhenger av Donald Trump.

Og bare gjett hvem som nå står aller øverst på listen over folk som ligger an til å bli Trumps utenriksminister, slik stadig flere observatører forteller om.

Trump-Hitler

Da den tidligere forbundspresidenten Joachim Gauck (86) her om dagen fikk 75 minutter på TV (ZDF) til å snakke rett fra levra, advarte han direkte om at det vil være mer enn naivt å slå til seg ro med at nå blir Kamala Harris sikkert valgt.

Gauck, som før Murens fall var pastor i DDR og senere bygde opp Stasiarkivet, satt som landets president fra 2012 til 2017. Han ble spurt direkte om hvorfor Donald Trump er så populær blant mange amerikanere – og forklarte det med Trumps egne evne til å prege nyhetsbildet og bli adoptert av brede lag i befolkningen.

Han – en styrtrik rik mann – greier å overbevise dem om at det – av alle mennesker – er ham som skal hjelpe de fattige og undertrykte opp av den økonomiske hengemyra. At sågar evangelikale kristne tiljubler denne karen, er mer enn Gauck kan forklare – og peker på at også evnen til å overbevise vanlige mennesker om sine egne lederegenskaper er noe tyskerne kjenner fra sin egen historie. På dette punktet ligner Trump på Hitler, sier han.

Siden den gamle systemkritikeren fra DDR fra krigens start har gått hardt ut mot tyske politikers tilbakeholdenhet i forhold til å hjelpe ukrainerne med de våpnene som trengs for å kunne forsvare seg mot okkupasjon, undertrykkelse og terror, er folk vant til at han sier ting rett ut – og derfor ble reaksjonene på Hitler-sammenligningen ikke så voldsomme som hvis de hadde stammet fra andre.

Les også: Endelig tok Biden til vett – men var det planen hele tiden?

Tysk valgkamp

Gauck gjorde det for øvrig også klinkende klart at han ikke har mye til overs for regimet i Kreml. Tidligere het landet Sovjet og ideologien var en menneskefiendtlig kommunisme, basert på imperialisme og undertrykkelse av eget folk – med et korrupt oligarki på toppen.

I dag heter landet noe annet og ideologien er en blanding av imperialisme og fascisme, mens de på toppen er blitt enda mer brutale i måten de utøver sin makt på. Den eneste forskjellen på det tidligere systemet og det nåværende, er betegnelsen, oppsummerte han.

I Tyskland bærer det nå mot tre viktige delstatsvalg i september. Høyrepartiet «Alternativ für Deutschland» legger ikke skjul på at begeistringen der i gården er minst like stor for Trump som for Putin. Og de kjører ikke minst sin valgkamp på at Trump kommer til å seire – og etterpå sørge for en hurtig slutt på krigen i Ukraina.

Klamrer seg til Harris-håpet

Mens medier og politikere samstemt klamrer seg til at Kamala Harris kommer til å ordne opp på siste kortside, advarer blant andre tidligere diplomater om at Tyskland vil stå i en mer enn kinkig situasjon den dagen Donald Trump måtte bli valgt til amerikansk president.

Det konkrete rådet fra flere av dem, går ut på å benytte seg av de neste – og siste – tre månedene som nå står til rådighet for å skaffe seg kontakter og nye venner i Trumps flokk. Andre minner om at det er for sent å snyte seg når nesa er borte – eller sagt på en annen måte: Det mangler tid for sjøsetting av en Plan B i Washington.

Så kan de jo like gjerne fortsette å lene seg godt tilbake, mens de gjentar sitt mantra om at det sikkert ikke blir Trump. Mon det.

Men jeg kan forestille meg at mange av dem ikke bare må slite med marerittet, der Donald Trump blir valgt til USAs neste president. Risikoen for at de i mange år fremover skal ha med en utenriksminister Richard Grenell å gjøre – se DET må koste mesteparten av nattesøvnen for de tyske politikerne.