Trump er rystet
Den tidligere presidenten ble intervjuet på scenen under en konferanse i regi av National Association of Black Journalists. Donald Trump skal ha skryt for å stille opp. Han visste at han kom til å bli utsatt for en lang rekke krevende spørsmål, og stilte likevel.
Men som Noah Rothman i National Review skriver, selv om det unektelig er modig å gå inn i et minefelt, blir du like fullt skadet av å tråkke på en mine.
Trump ble konfrontert med flere tidligere uttalelser i et til tider fiendtlig intervju. Og han tok agnet så det holdt.
Det kom en serie frekke kommentarer og oppsiktsvekkende påstander under intervjuet. Mest oppmerksomhet fikk det at han påsto at Kamala Harris har profilert seg som indisk hele karrieren, før hun plutselig snudde og «ble en svart person».
«Plutselig ble hun svart og nå ønsker hun å være kjent som svart».
At Harris er en «kameleon» er noe han deretter la ut flere innlegg om på sosiale medier.
Les også: Henrik Heldahl
Hva har skjedd med den sindige Trump som holdt seg unna skandaler i ukene etter debatten mot Biden, og fikk skryt for å være mer disiplinert enn tidligere?
Vel, som jeg skrev etter Trumps landsmøtetale:
«Snart vil Joe Biden etter all sannsynlighet trekke sitt kandidatur. Da kan alt skje, og vi får nok gjensyn med en uberegnelig Trump så fort han blir servert noen svake målinger».
Og nettopp slik skulle det gå. Hans motkandidat har tettet mesteparten av gapet på målingene, og skyter samtidig opp på målinger av hvor mye folk liker henne.
Les også: Hvem tror du blir USAs neste president?
Team Trump klarte å holde Trump rolig og stabil så lenge han ledet på målingene over tid – noe han aldri har gjort i sine to foregående presidentvalgkamper.
Nå svetter Trump. Han er bitter for at Biden ikke ble kandidaten, og sliter med å omstille seg raskt.
Enn så lenge klarer han ikke å formulere et sammenhengende budskap mot Harris. En normal politiker ville gjentatt to-tre replikker på rams om «Biden-Harris-økonomien», Harris sin historikk på innvandring og at Harris løy om Bidens kognitive tilstand.
Og dette er kun Trumps feil. Valgkampen hans får det til. De har laget flere reklamefilmer som fokuserer på Harris sine reelle svakheter, mens Trump selv foretrekker å gå etter personen Harris.
Valgkampsjefene til Trump, Susie Wiles og Chris LaCivita, skriker trolig inn i en pute når de ser at Trump nekter å holde seg til budskapet han har fått servert.
Harris har fått en knallstart på sin valgkamp. Hun er disiplinert og holder seg til sitt nye budskap, som ser vekk fra Bidens fokus på «demokrati» og 6. januar, til fordel for et mer framtidsrettet fokus på ordet «frihet».
Frihet fra fattigdom og skytinger, og en kvinnes frihet til å ta abort om hun ønsker.
Hun utviser politisk teft ved å avvise tidligere uttalelser som står langt til venstre, og heller stille som en normal sentrum-venstre-demokrat.
På sitt siste folkemøte sa hun at det første som må gjøres på innvandring er at Kongressen vedtar det tverrpolitiske grenseforslaget som ble fremforhandlet i vår.
Avtalen besto av en rekke nødtiltak som republikanerne ønsket, med lite til overs for demokratenes viktigste prioriteringer. Men Trump fikk sine partifeller til å skrote forslaget slik at Biden ikke skulle få en politisk seier på innvandring.
Her tar Harris et sjumilssteg unna der hun var i 2019, da hun ville avkriminalisere udokumentert grensekryssing og erstatte etaten som håndhever immigrasjonslovene med noe helt nytt.
Og hvorfor ikke. Hun trenger ikke gå inn i alle detaljer om innvandring. Visepresidenten kan starte med relativt blanke ark etter å ha sluppet en lang nominasjonsprosess der hun ville vært nødt til å ta standpunkt i alle slags saker.
Les også: Kritikken hagler fra alle kanter
Nå får hun heller en kort spurt mot 5. november der hun kan forsøke å presentere seg selv – når det passer henne – som en annen enn den hun har vært tidligere i karrieren.
Det er dette Trump mener med at Harris er en «kameleon». Hun later som at hun er en annen enn hun egentlig er.
Men Trump tar dette til et helt annet nivå når han snakker om etnisitet i stedet for politiske saker. Det appellerer ikke til svingvelgere, som vil høre om økonomi og innvandring.
Trump har ingenting å tjene på kommentarer om Harris sin etniske bakgrunn. Han må behandle henne som en hvilken som helst motstander.
Rase er et komplisert tema for begge parter. Harris må unngå å innta en offerrolle fordi hun ikke er hvit. Det liker velgerne heller ikke. Så langt har hun balansert stødig.
Det er ingen garanti for at Harris sin strategi vil stå seg hele veien. Det er gunstig inntil et punkt. Til slutt risikerer hun å bli sett på som et tomt skall uten overbevisninger.
Men det er den beste strategien hun har. Dét, samt å snakke om fremtiden, mot en Trump som helst vil snakke om fortiden og det Amerika som en gang var.
Trump-kampanjen kommer til å teppebombe TV-skjermene med hennes tidligere uttalelser, så blir det opp til velgerne å gjøre seg opp en mening.