SVENSKE TILSTANDER I NORGE? POLITIET ROPER VARSKU

(Fredriksstad Blad): Politistasjonssjef Ivar Prestbakken er en som har vært ute ei vinternatt før, som det heter. Likevel: Denne gangen handler det om noe langt vanskeligere enn å stå midt oppi alvorlige ulykker eller voldshendelser. Slike ting som kan løses med politifaglig erfaring og kløkt.

For nå er det politiets ressurser, ambisjoner og ikke minst fremtiden til gode kollegaer det handler om. Prestbakken har fått klar beskjed om å kutte i budsjettene. Rundt fire av 73 årsverk i Fredrikstad må bort.

Les også: Mer blod og vold i Norge før Støre våkner

Politiet har rett og slett blitt for dyre i drift. I hvert fall dyrere enn hva Stortinget, som vedtar budsjettene, liker. Så nå er det fram med den store kutt-øksa.

Kunne timingen vært dårligere? Neppe. For det er alvor der ute, mer enn noen gang. Politiet i alle byer på det sentrale Østlandet melder om den samme foruroligende utviklingen.

• Barn helt ned i 13-årsalderen rekrutteres til kriminelle nettverk.
• Ung helt ned i barneskolealder skaper en svært utrygg hverdag for jevngamle ved å true, skremme og utøve til dels grov vold.

Det lukter behov for tidlig og forebyggende innsats lang vei. Likevel: Det er nettopp her politiet nå må kutte ressurser.

Les også: Dette er svenske tilstander

– Vi må prioritere de oppgavene vi er lovpålagt. I klartekst betyr det at forebyggende avdeling er mest utsatt, sier Prestbakken.

Det er et større bakteppe ved dette som er virkelig urovekkende. Det handler om det vi de siste månedene har sett i Moss, i Drøbak og gjentatte ganger i Oslo. Skyting på åpen gate, knivstikkinger og bilbomber.

Og hvor det dreier seg om kynisk kamp om narkotikamarked, makt og prestisje.

Les også: Så dere vil brekke ryggen på gjengene?

Ja, vi er i ferd med å få det som de siste årene hyppig er omtalt som svenske tilstander. Altså en situasjon hvor tung gjengkriminalitet preger – og etter hvert tar over samfunnet.

Påstanden er ikke min, men politiets. I en pressemelding peker de politiansattes egen forbund på flere årsaker til at Norge er på full fart mot svenske tilstander:

1. Negativ kriminalitetsutvikling.
2. Negativ bemanningsutvikling.
3. Nedbygging av fagmiljø.
4. For stor arbeidsbelastning og økt sykefravær.
5. Skjerpet trusselbilde og økt konfliktnivå i samfunnet.
6. Politikere som bortforklarer.

I vårt naboland Sverige antas det nå at 62.000 personer kan knyttes til kriminelle gjenger. Justisministeren forteller om kriminelle som infiltrerer politiske partier og banker vitner til taushet. Han går så langt som å kalle det «systemtruende kriminalitet».

Og nå ekspanderer de yrkeskriminelle mot blant annet Norge. Det fikk vi en brutal påminnelse om like før julefreden skulle senke seg i fjor.

Da smalt det i vår naboby Moss, med et regelrett henrettelsesforsøk på åpen gate. Senere har det vist seg at både skuddoffer og antatte gjerningspersoner er tilknyttet svensk gjengkriminalitet.

Legger man en fersk nasjonal trusselvurdering til grunn, gjør vi best i å stålsette oss for mer av det samme. Kripos mener nemlig at det er meget sannsynlig at svenske gjengmedlemmer vil øke sin aktivitet i Norge i løpet av året.

• Kripos forventer at svenske aktører med betydelig voldskapital vil fortsette å være aktive på norsk jord i 2024.
• Det svensk-kurdiske Foxtrot-nettverket, som er en betydelig aktør i Sveriges narkotikamarked, har allerede tilknytninger til flere politidistrikt i Norge.
• Svenske narkotikakriminelle tar på seg stadig flere bestillingsoppdrag på vold og frihetsberøvelse i Norge.

Kan det så flettes en tråd tilbake til der jeg startet, om budsjettkutt og mindre ressurser til forebyggende innsats ved Fredrikstad politistasjon? Ja og nei.

Det er selvsagt ingen automatikk i at alle unge som starter på en kriminell løpebane, ender opp som tunge kriminelle. Så langt derifra.

Men, noen vil bli det. Og derfor er det unektelig et gedigent paradoks at politiet må dra ned innsatsen på samme tid som kriminelle nettverk får stadig bedre fotfeste i Norge.

For rekrutteringen, den skjer nettopp blant de unge.

Da det for fem år siden ble varslet en «Nasjonal operasjon rettet mot kriminelle nettverk» (OP KN) i Norge, ble spesielt viktigheten av å hindre rekruttering av unge til kriminelle miljøer fremhevet.

Les også: Hvor mange liv skal gå tapt?

Men hva er egentlig en plan verdt om ikke ressurser og innsats følger etter? Det må være grunn til å spørre når man ser kutt-rundene som politiet i Fredrikstad og andre byer på det sentrale Østlandet må gjøre.

– Når ressursene blir knappere, må vi prioritere enda hardere, sier politistasjonssjef Ivar Prestbakken til Fredriksstad Blad.

Han viser samtidig til at ungdom under strafferettslig alder primært er et kommunalt ansvar. Det er jo riktig, uten at situasjonen på noe vis fremstår mer betryggende av den grunn.

Vi snakker om en kommune som forrige skoleår mottok 721 avviksmeldinger om vold og trusler utført av barn og unge – og hvor de ansatte spør om det må skje en tragedie før det satses mer penger. Det synes å være et betimelig spørsmål.