SLUTT å PåFøRE DEM SKAM

(Trønderdebatt): Arbeidet med å redusere sykefravær har stått med føttene langt nedi en ideologisk og holdningsmessig hengemyr i alle år. Utallige prosjekter, programmer og initiativ har samlet sett hatt liten effekt.

Men etter å ha deltatt på seminaret Et godt arbeidsliv-samfunnets motor på Frosta 19. april 2024, kan det se ut som ny inngang til utfordringene er mulig.

Arbeidsplasser kan være helsebringende og helseskadelige. Folk som sliter i livet, vil søke mot aktiviteter som de kjenner bedre deres helse. Hvis jobben er helsebringende, vil de være på jobb for å ta vare på seg selv. Hvis jobben er helseskadelig og belastende, vil mange be om sykmelding for å redusere belastningen.

Kan dette enkle resonnementet brukes til noe?

Les også: Dagens 30-åringer bør være misfornøyde

Sykefraværsdebatten blusser opp med jevne mellomrom. Denne gangen tenkte jeg å ta ordet før en ny stønnebølge kommer på trykk i DN, Aftenposten og lignende medier.

De som går ut i media og stønner over hvor ille det står til, har jeg inntrykk av er folk med høy yrkesstatus, gode oppvekstforhold, flaks, penger på bok, begrensede evner til å ta andres perspektiv, økonomiske interesser eller ledere som strever med å holde budsjettet.

Under ligger det ofte en holdning om folks svake moral, latskap og unnasluntring. Dermed blir tiltakene utformet med tanke på at folk trenger pisk og ikke gulrot, krav og ikke støte, plikt og ikke indre motivasjon.

Jeg vet ikke om det er mye å lære av Kompani Lauritzen, for der handler det også om individualisering av ansvar og å bli den beste utgaven av deg selv. Det er vel derfor serien er så populær.

Den treffer samfunnsånden som dyrker de vellykkede og ideer om at noen yter mens andre nyter. Og det kan man gjerne mene, men problemet med denne holdningen er at den ikke har bidratt til å løse utfordringene vi står overfor i arbeidslivet. Men det er kanskje noe å ta med seg fra serien: Begrepet norm.

Sykefraværsdebatten har etter min mening vært under norm så lenge seg har fulgt den. Hvorfor? Jo, når normen er at alle i arbeidsfør alder skal være i 100 prosent jobb til de er 67, minst, da er hele Norge per definisjon under norm til enhver tid.

Og hvem har skylda? De sykemeldte og arbeidsuføre. Å sette seg et totalt urealistisk mål er jo garantien for å havne under norm.

Målet om samtidig å sysselsette flere og få ned fraværet er også spesielt, rett og slett logisk brist. For det er jo folk som er utenfor arbeidslivet som har størst sykelighet.

Ønsker vi null sykefravær, slik man kan få inntrykk av? Nei. Det er smart at folk med smittsomme sykdommer holder seg hjemme slik at de ikke smitter andre. Det er smart at folk med kroniske plager som har høy risiko for forverring på lang sikt på grunn av totalbelastningen, reduserer arbeidsmengden. For høyt sykenærvær har vist seg å øke risikoen for langtids sykefravær på sikt.

Hva om vi satte sju prosent sykefravær som norm i gjennomsnitt i Norge. Høyere i bransjer der sykefraværet erfaringsmessig har vært høyere, og lavere der det har vært lavere. La opp budsjetteringen etter det. Da kunne vi faktisk å muligheten til å være på norm og til og med over norm på mange arbeidsplasser.

Vi står overfor en meget alvorlig utfordring. Psykiske plager og lidelser er hovedårsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge i dag.

Og ikke nok med det. Data fra HUNT og lignende undersøkelser viser at i de nye generasjonene, er problemene med psykisk uhelse enda større. Ettersom ungdomskullene ikke lenger blir større, har vi en bærekraftsutfordring i arbeidslivet. Vi får mangel på friske folk. Vi må tenke nytt.

Les også: Sykdom og skade har ingen alder

Det har Folkehelsealliansen i Trøndelag gjort. Vi ønsker å spre kunnskap om psykisk helse og at psykisk helse ikke er det samme som psykiske plager eller sykdommer. Men en helse vi alle har, som kan være god, middels eller dårlig. Som kan fremmes med enkle grep. Som vi har muligheter til hvis vi vet hva vi kan gjøre, for oss selv, men ikke minst for andre. ABC for god psykisk helse, er tre enkle råd alle bør kjenne til:

• A: gjør noe aktivt (fysisk, mentalt eller sosialt i hverdagen)
• B: gjør noe sammen
• C: gjør noe meningsfullt (bidra med noe av verdi)

Som partner i Folkehelsealliansen har Nav arbeidslivssenter utarbeidet Arbeidslivets ABC: Arbeidet ditt bør være A, en aktivitet du liker B, foregå på en arbeidsplass der du har en tilhørighet og trives, og C, et sted der du erfarer og får tilbakemelding på at du bidrar med noe av verdi.

Les også: Nav fungerer dårligst for de som trenger det mest

En ABC-arbeidsplass er helsebringende. En ABC-arbeidsplass er et sted folk ønsker å være når livet butter imot, fordi det fremmer deres psykiske helse. Forskning viser at sykefraværet er betydelig lavere hvis folk har det bra på jobb.

Jeg tenker at vi må akseptere at vi har et visst sykefravær, slutte å legge sten til byrden for folk med helseproblemer gjennom å påføre dem skam, innrømme at sykefravær er både positivt og negativt, satse på å fremme psykisk helse, brette opp ermene og kjøre en storstilt arbeidslivs-satsing med å gjøre arbeidslivet helsefremmende for alle.

Vi har verktøyet klart, det heter Arbeidslivets ABC. Vi har allerede arbeidsplasser som er i godt i gang. Vi må evaluere satsingen.