SLIK KAN KAMALA HARRIS SKILLE SEG UT FRA BIDEN OG TRUMP: – KAN TVINGE FRAM EN ENDRING

– La oss få avtalen i boks slik at vi kan få en våpenhvile for å avslutte krigen, La oss få gislene hjem, og la oss gi den palestinske befolkningen sårt tiltrengt hjelp, sa hun til journalister i korte bemerkninger etter sitt bilaterale møte med Netanyahu i Det hvite hus.

Harris' beslutning om å gi sin fulle støtte til avtalen og forklare dens generelle omriss, virket designet for å legge press på Israel og Hamas for å nå en avtale som i det minste midlertidig stopper konflikten.

At det var visepresidenten, ikke president Joe Biden, som kom med uttalelsene etter at de hver hadde holdt bilaterale møter med den israelske lederen, viser hvor mye som har endret seg i Washington de siste dagene, skriver Washington Post.

Biden kunngjorde søndag at han trakk seg fra presidentkappløpet.

Sigrid Rege Gårdsvoll, USA-ekspert og kommentator i Vårt Land, mener likevel det ikke er veldig stor forskjell på presidenten og den sannsynlige presidentkandidaten.

– Den linje som Joe Biden har stått for er ikke så ulik den Kamala Harris står for i og for seg, men hun snakker litt tydeligere, sier Gårdsvoll til ABC Nyheter.

Se video: Biden gjør dobbeltabbe - blander navn to ganger

– Veldig kritiske til Biden

Gårdsvoll mener det blir veldig viktig for Harris for å få med seg de unge demokratene.

– De har vært veldig kritiske til Biden, ikke bare på grunn av alderen hans, men også på grunn av hans holdning i dette spørsmålet. Det som blir viktig for Harris er å finne en slags mellomting mellom det som de unge, veldig progressive og veldig palestinavennlige i og nær partiet ønsker, og den linjen eldre demokrater står på. Den er litt kritisk til israelsk krigføring, men likevel så mye mer kritisk til Hamas, sier Gårdsvoll.

De siste par årene har man sett at et flertall av demokratene sympatiserer mer med palestinerne enn med Israel, ifølge undersøkelser gjort av Gallup.

– Det er et stemningsskifte innen blant demokratiske velgere. Harris representerer nok disse, mener Dag Henrik Tuastad, førstelektor i midtøstenstudier ved UiO.

Han trekker frem at den muslimske befolkningen i noen av vippestatene, som Michigan og Pennsylvania, kan bli en viktig gruppe å rekruttere.

– Mange av dem er rasende på Biden. De er så rasende at de potensielt vil stemme på alle, utenom Biden. De vil heller holde seg hjemme eller stemme for Trump, fordi de er så rasende på Bidens bidrag til det de kaller folkemord. Det å få mobilisert disse, det er jo kritisk for at demokratene skal beholde makten. Da har Kamala Harris en oppgave, sier Tuastad.

– Ser behovet for å være tydelig

Før Harris eventuelt blir valgt som president må hun ytterligere definere sine standpunkter om nøkkelspørsmål, spesielt krigen mellom Israel og Hamas. Gårdsvoll tror det er vanskelig å vite hvordan Harris’ politikk vil se ut i praksis og om palestinerne ville merke en endring i forhold til Biden.

– Jeg vil nok tro at vi kan se en president som er litt mer villig til å bruke retorikk mot Israel offentlig. Ikke bare i lukkede rom. Vi har hørt at Biden har vært en del tydeligere med Israel bak lukkede dører, men ikke i media og offentligheten. Men jeg tror Harris i større grad ser behovet for og betydningen av å være tydelig utad, forklarer hun.

Tidligere i uken viste hun nok en gang at hun ofte er den mest profilerte i Bidens administrasjon som har snakket inntrengende om sivile tap.

– Israel har rett til å forsvare seg, og hvordan de gjør det er viktig. Jeg har en alvorlig bekymring for omfanget av menneskelig lidelse i Gaza, også de altfor mange uskyldige sivile dødsfallene og bildene av døde barn og desperate, sultne mennesker på flukt for å søke sikkerhet, sa Harris.

– Vi kan ikke tillate oss å bli nummen for lidelsen, og jeg vil ikke være stille, fortsatte hun.

Dag Henrik Tuastad tror at Harris i presidentembetet kan utgjøre en forskjell.

– Demokratenes velgere kan tvinge fram en endring i den utenrikspolitikken. Man har en helt annen situasjon i USA nå enn man hadde for bare ti år siden, mener han.

– Ble sår

Sigrid Rege Gårdsvoll forteller at Trump hadde et godt forhold personlig til Netanyahu som president. Likevel trekker hun frem at ikke alt er rosenrødt mellom de to i dag.

– Det man har hørt på er at han ble sår for at Netanyahu anerkjente at Joe Biden vant i 2020 og søkte samarbeid med ham.

– Spørsmålet blir hvordan han vil balansere Amerika først – tankegangen som han i aller høyeste grad står for. ‘Skal vi ta oss av oss selv og ikke sende så mye penger ut av landet?’, sier Gårdsvoll.

Også Tuastad tror Israel er usikre på Trump, og hans USA-sentrerte politikk.

– Det er jo det som er med Trump, at han er veldig labilt. Israel er nok usikker på akkurat han, for han er litt løs kanon på dekk.

Han understreker likevel at Israel vil foretrekke det brede republikanske parti i førersetet, med kjernevelgerne i republikanske partier.

2024-07-26T15:40:00Z dg43tfdfdgfd