SKREKKSCENARIO FOR TYSK BILINDUSTRI: HAR TO åR På å SNU SKUTA

Tyskerne har i årtier skrytt av sine bilfabrikker og alltid fremholdt dem som mer enn viktige – ikke bare for eierne og de mange ansatte, men sannelig også for staten og det tyske velferdssamfunnet.

Og Volkswagen har alltid vært juvelen i turbanen, der det verdensomfattende konsernet i årtier har sopt inn milliarder på milliarder. Tenk bare på Bobla som i 1981 ble første bil som ble solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer – og senere Golf med en total som nærmet seg det dobbelte.

Volkswagen i krise

Og tenk på alle de halvstore og mindre underleverandørene – som gjerne er hjørnestensbedrifter med mange arbeidsplasser og produksjon utenfor der store byene. Hvis disse forsvinner, blir også mange småbyer hardt ramt.

Og nå er de gylne tidene overstått.

Det gikk ellers så strålende, med både amerikanere og kinesere som mer enn gjerne ville kjøpe – og kjøre – folkevogn. Så kom 2015 og avsløringen av at VW i en årrekke hadde manipulert med målingene av utslippet – som var vesentlig høyere og mer skadelig enn angitt.

Affæren ble til et jordskjelv. Amerikanerne vendte VW ryggen, mens eierne av VW-produkter gikk rasende til sak for å få erstatning. Myndighetene krevde milliarder av dollar i straff. Så affæren kom til å stå VW dyrt. Og de amerikanske straffene og erstatningene var bare begynnelsen på et økonomisk mareritt som skulle rulle videre i takt med at kunder og myndigheter i andre verdensdeler også krevde sitt.

Les også: Asbjørn Svarstad

Sov i timen

På dette tidspunktet sto VW-ledelsen allerede under kritikk for å gjøre altfor lite med tanke på at fremtiden åpenbart kom til å handle mye mer om elektriske vogner enn biler med forbrenningsmotor. Sammen med de andre bilfabrikkene, meldte VW gjerne inn ønsker og krav om offentlige milliarder til å utvikle den nye teknikken, og ikke minst finne løsning på batteri-utfordringene. Men å selv legge de nødvendige midlene på bordet, ble først aktuelt når koreanske og japanske konkurrenter hadde skaffet seg årelange forsprang.

«Tenk om de i stedet for å svi av milliarder etter milliarder på en pinlig køpenikade med utslipp-svindel, hadde brukt pengene på å utvikle fremtidens teknikk», sukker fortsatt mang en tysk kommentator.

Tesla på førsteplass

Nå om dagen har Volkswagen et godt utvalg av elektriske biler – i Norge med begynnerpris på 299.000 kroner for minstemann. Importøren stoppet ved årsskiftet å ta imot bestillinger på modeller med forbrenningsmotor. Og ambisjonene er høye, for i januar ble det i hvert fall fra Volkswagen Personbil på TV2 meldt inn ambisjoner om – i løpet av året – å ta tilbake førsteplassen fra Tesla førsteplassen på omsetning av elektrobiler.

Les også: Elbilkrise i Europa: Full brems hos produsentene

Kina-trøbbel

Fra Kina melder VW om voldsom tilbakegang i salget. Landets egne produsenter kan levere gode kjøretøyer til lavere priser, samtidig med at usikkerhet i markedet får salget til å krympe. Begge deler går hardt ut over VW.

Og ikke bare det kinesiske markedet byr på kjempetrøbbel, men også i det tyske hjemmemarkedet gjør kinesiske leverandører det skarpt. Tyskerne kan rett og slett ikke konkurrere på pris med produkter som – i opphavslandet – høyst sannsynlig er gjenstand for heftige statstilskudd.

Konsekvensen er at omsetningen i det tyske hjemmemarkedet også faller som et blylodd.

Skjærer ned

I takt med vanskelighetene, har VW-ledelsen flere ganger i løpet av året skåret ned på bebudede forventninger på salg og fortjeneste. I uka som gikk, ble forventet antall solgte vogner regulert nedover fra 9,2 til 9 millioner.

Nå vil ledelsen legge ned to fabrikker og sparke ut 30.000 ansatte.

Protestene fra fagorganisasjonene er allerede høye og tydelige. En tillitskvinne forklarer i Bild at en rekke med feilbeslutninger gjennom årene har ført konsernet ut på dypt vann – og mener at krisen må møtes med andre midler enn innsparing på lønnsområdet. Hun forklarer at det vil koste fantastiske 600 milliarder euro – altså drøye 7000 milliarder norske kroner – i investeringer for å gjøre alle de tyske bilfabrikkene så moderne at Tyskland kan beholde sin posisjon som en av verdens beste og største på området. Men å få slike beløp ut av en allerede skrikende tom statskasse, kommer til å bli mer en nærmes sjanseløs utfordring. (Forsvarsministeren krever for eksempel et tilsvarende beløp for å få åtte av landets forsvar i brukbar stand, men støter på døve ører – også hos sine egne partikamerater.)

Italiensk bekymring

Bild-Zeitung lagde her om dagen et digert oppslag ut av et oppslag i italienske «Corriere della Sera». Storavisen spådde tysk bilindustri en dyster fremtid – hvis ikke mange ting endrer seg radikalt og hurtig.

Storavisens reportere peker – selvsagt – på de kinesiske problemene. Men mange andre ting har også gått gruelig galt i det som tidligere var kjent som «ingeniørenes hjemland». I våre dager er høye energipriser for industrien og en sterkt forsinket utbygging av lademuligheter blant de mange utfordringene som treffer bilprodusentene hardt. Bransjen lider også – som resten av tysk næringsliv – under et vanvittig byråkrati og et skattenivå som ligger ti prosent over gjennomsnittet i EU.

Les også: Slår alarm om tysk bilgigant: Må spare milliarder

Skrekkscenario

Finansdirektør Arno Antlitz uttalte forleden at konsernledelsen nå har toppen to år på seg til å få snudd skuta. Hvis det ikke lykkes, så ser det dystert ut for konsernets fremtid.

Tyskland gjelder som Europas økonomiske damplokomotiv. Skulle det gå virkelig skjevt for VW og de andre bilprodusentene, betyr det ikke bare tilbakegang i Tyskland. Resten av landene på kontinentet må også gjøre seg tanker om hva et slikt scenario vil bety for dem selv.

To år er ikke mye å gå på.