REGJERINGEN LAGER RIS TIL EGEN BAK
Regjeringen lager ris til egen bak
De som så «Debatten» tirsdag kveld kunne få inntrykk av at landbruk er tvangsarbeid. Men det er da ingen som tvinger noen til å være bonde? Bønder er selvstendig næringsdrivende og velger yrket selv.
Hvis det er noen det er synd på er det ikke bøndene, men forbrukerne som må betale for norsk landbrukspolitikk både med subsidier og dyr mat. Hvor lenge vil vi finne oss i det?
Les også: Hans Geelmuyden
I 2023 var det 37 561 gårdsbruk i Norge. Omtrent 30.000 av dem drives på deltid. Mangfoldet i norsk landbruk er enormt, og avhenger av geografisk beliggenhet, driftsform, størrelse på gården og motivasjon.
Gjennomsnittsbonden finnes ikke. Inntektene varier mye. Noen har negativ eller ingen inntekt fra gården, mens andre har millioninntekter. Bondemangfoldet er stort, og det er bortimot en umulig oppgave å sammenligne denne sammensatte gruppen selvstendig næringsdrivende med lønnsmottakere.
Likevel er det dette regjeringen forsøker med opptrappingsplanen som skal vedtas på Stortinget torsdag denne uken. Slik lager regjeringen ris til egen bak.
Parallelle virkeligheter
Programleder Fredrik Solvang hadde satt sammen et panel bestående av bonde Marthe Lang-Ree, Senterpartiordfører Tonje Såkvitne fra Voss, leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg, leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming, landbruksminister Geir Pollestad, stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle (H) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV), samt ekspertene Leo Grünfeldt fra Menon og professor Ola Honningdal Grytten fra NHH.
Ekspertene og bøndene i panelet levde i parallelle virkeligheter.
Les også: Overraskande nok er det Senterpartiet som sviktar bøndene
Inntekter minst like høye som befolkningen ellers
I 2022 leverte Inntektsberegningsutvalget under ledelse av professor Grytten sin utredning. Utvalget slår fast at «Jordbrukshusholdningene og bøndene har samlede inntekter minst på høyde med befolkningen ellers». Så hva skal vi egentlig med en «opptrappingsplan»?
De siste tre årene har subsidiene til bøndene eksplodert fra 17 til 27 milliarder kroner. Likevel har bøndene aldri klaget mer enn nå. I Debatten var temperaturen tidvis høy. I stedet for å diskutere økt selvforsyning og overgang til høyere planteproduksjon, handlet diskusjonene om bøndene skal arbeide 1845 timer i året i stedet for 1700 timer som er vanlig i andre yrker.
I tillegg foreslår regjeringen en «normering» som betyr at inntektsgrunnlaget økes med 20 prosent utover de reelle inntektene. Med dagens snittlønn for en heltidsbonde på 505.000 kroner pluss normering, havner faktisk inntekten på godt over 600.000 som er regjeringens mål.
Likevel mente Solberg fra Bonde- og Småbrukarlaget at regjeringen og landbruksministeren med opptrappingsplanen ønsker å «lure bonden på en ny måte».
Les også: Vedum kan le hele veien hjem til gården på Stange
Bøndene lurer seg selv
Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI mener at bøndene lurer seg selv. I et innlegg i DN i dag, skriver han at bøndene selv har vært med å utforme landbrukspolitikken som vektlegger volumproduksjon av standard jordbruksvarer i hele landet.
I mange år har det, som Gaasland påpeker, vært stor oppslutning om virkemidler som tilskudd som utjevner lønnsomhet mellom produkter og områder, om planregulerte markeder ment å gi bonden leveringssikkerhet til en høy og stabil pris, og beskyttelse mot konkurranse fra bønder i andre land.
Gaasland påpeker at regjeringen nå svarer med å love enda større doser av en medisin som ikke virker.
Resultatet er at bøndene blir enda mer misfornøyde fordi bonden ikke finner igjen de høye subsidiene på bunnlinjen. Pengene går til kjøp av kraftfor, kunstgjødsel og diesel og til å betjene stadig høyere lån i et sterkt mekanisert landbruk, skriver Gaasland.
Landbrukspolitikk gått ut på dato
Debatten tirsdag kveld viser at norsk landbrukspolitikk er gått ut på dato. Alle er sure. Norske forbrukere betaler 30–40 prosent mer for maten enn våre svenske naboer.
Fraflyttingen fra distriktene fortsetter i stort tempo. På sekstitallet bodde 60 prosent av nordmenn i byer og sentrale strøk. I 2023 var tallet 83 prosent. Og selv om skattebetalerne subsidierer landbruket med 27 milliarder kroner i året, er bøndene sintere enn noen gang.
Kanskje tiden er inne til å tenke nytt?