På VEI MOT ET NYTT EUROMAIDAN I GEORGIA?

Demonstrantene har samlet seg på Liberty Square i Tbilisi hver dag i over to uker, og intensiteten i protestene øker for hver dag som går.

Regjeringspartiet Georgian Dream har vist seg å være et mareritt.

Partiet som i realiteten er styrt av oligarken Bidzina Ivanisjvili hadde et endelig maskefall etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina.

Les også: Georgisk opposisjonsleder banket opp under demonstrasjon

Invadert, renset og delvis okkupert

Paradoksalt nok har landet som i 2008 ble invadert av Russland, utsatt for etnisk rensing − og som fortsatt har 20 prosent av sitt areal under okkupasjon, fått en Moskva-lojal regjering.

Det skjedde gjennom falsk reklame og informasjonskrigføring før valget i 2020.

Georgian Dream lovet å fortsette EU-prosessen og integrasjonen mot Europa. Men i realiteten valgte de å snu og rettet seg mot Moskva. Folket ønsket seg vestover, men ble i stedet sendt rett i Putin-klypa.

Dets sanne ansikt

Nå ser alle hvem Georgian Dream er, og det er valg rett etter sommeren.

I et forsøk på å holde på makten har regjeringen fremmet tre lovendringer.

• Den mest kjente er den såkalte «russerloven», som egentlig er et påskudd for å kriminalisere store deler av sivilsamfunnet i landet.
• De to andre lovene handler om at oligarker skattefritt kan ta med seg pengene sine fra utenlandske skatteparadiser hjem til Georgia, og en kulturkrig-lov som strammer inn rettighetene for LHBTQ+-personer.

Demokratiets beskyttere

Sivilsamfunn er helt avgjørende for å beskytte demokratiet mot sine egne myndigheter.

Den store forskjellen på utviklingen til Belarus og Ukraina etter tusenårsskiftet er at Ukraina har hatt et sterkt nok sivilsamfunn til å insistere på en demokratisk utvikling, mens Lukasjenko har lyktes med å knuse sivilsamfunnet i Belarus.

Georgia har et sterkt sivilsamfunn, som kjemper for å stoppe maktgrepene til regjeringen.

Men dette er en avgjørende periode. Det er nå demonstrantene har kraft og momentum. Om de gir seg og regjeringen får lov til å fortsette å undergrave demokratiet, så vil sivilsamfunnet over tid bli svakere.

Se på Hongkong, Myanmar og Ungarn.

Les også: Jørn Sund-Henriksen

Et nytt Euromaidan

Demonstrantene i Tbilisi er i en svært lik situasjon som demonstrantene på Euromaidan i 2014.

Til tross for at brorparten av befolkningen (80 prosent) støtter en utvikling i retning av EU-medlemskap, NATO-medlemskap og sterkere integrasjon med Vesten, har regjeringen snudd landet vekk fra denne utviklingen.

Det aksepterer ikke folket, og nå har konfrontasjonene mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker eskalert til tåregass og gummikuler.

Det store spørsmålet er hva skjer om soldatene får ordre om å skyte på sin egen befolkning.

Det er ikke utenkelig at soldatene vil gjøre som de sovjetiske soldatene i Moskva i 1991, under kuppforsøket mot Gorbatsjov.

De lyttet til Jeltsin og skiftet side.

Det samme gjorde general Dudajev i Estland. Han nekte å skyte på sivile og dro heller hjem til Tsjetsjenia og startet deres frigjøringskamp.

Les også: Optimistisk for hjemlandet Georgia: – De har ikke ressurser til å skyte

Den lange frigjøringskampen

Det er i de samme linjene vi må forstå det som skjer i Georgia nå.

Georgia er i sin lange frigjøringskamp fra Det russiske imperiet.

I likhet som for mange andre land i regionen, så er både Ukraina og Georgia i den samme lange frigjøringskampen som de egentlig kontinuerlig har vært i siden 1917, da en tidligere versjon av Det russiske imperiet kollapset.

Tidlig på 2000-tallet var det Georgia som var kommet lengst i denne frigjøringskampen.

Men den russiske invasjonen i 2008 satte en stopper for den utviklingen. Det samme fikk Ukraina oppleve i 2014 og nå i 2022.

En trend i regionen

Selv om protestene i Tbilisi eskalerer og Ukraina er i en fullskala eksistensiell krig for sin eksistens, er de ikke de eneste som ønsker seg ut av Kremls innflytelsessfære.

President Maia Sandu i Moldova har snudd trenden med stadig sterkere russisk kontroll over Moldova.

Hun har styrket demokratiske institusjoner, utvidet politiske friheter, gjort landet mindre avhengig av russisk gass og startet gjenoppbyggingen av landets sikkerhetsstyrker.

Hun kommer til Norge i mai, og Norge har besluttet å åpne en ambassade i Moldova.

Moldova er i likhet med Georgia utsatt for en kontinuerlig og delvis effektiv informasjonskrigføring.

Russland kommer til å gjøre det de kan for at Sandu skal tape neste valg.

Et valg som vil avgjøre hvilken vei Moldova skal gå.

Her kan du lese mer av Jørn Sund-Henriksen

Armenia og Kasakhstan: Under tung russisk innflytelse

Armenia har vært under tung russisk innflytelse siden «frigjøringen» i 1992.

Etter å ha blitt påført betydelige militære og territorielle tap i de nylige krigene med Aserbajdsjan erfarte Armenia at de ikke får noe hjelp av Russland.

De har derfor henvendt seg vestover, og prøver å gjøre et strategisk skifte i retning Vesten.

Kasakhstan har en lignende trend vestover og er på langt nær så lojal ovenfor Moskva som de var før fullskala-invasjonen. Samtidig bobler det også under overflaten i flere republikker som er en del av Den russiske føderasjonen.

Flere av stedene har en aktiv opposisjon som ønsker uavhengighet.

Ukrainsk offensiv lar vente på seg

Akkurat nå ser ut til at en ny ukrainsk offensiv, der de tar tilbake territorium, er langt unna.

Protestene i Tbilisi kan likevel bidra til at Ukraina vinner krigen.

Demonstrasjonene fører ikke bare til ustabilitet i Georgia, men også i Russland.

Om Russland skulle miste sin innflytelse i Georgia, Armenia og Moldova, vil det være et voldsomt prestisjenederlag.

Det vil svekke russisk avskrekking.

Det har allerede fått en betydelig knekk etter den over to år lange militære katastrofen i Ukraina.

At myndighetene i Armenia, og folket i Georgia, aktivt kjemper for reell løsrivelse, viser at de ikke er så redd Russland som de har vært tidligere.

Les også: Russerne kan gjøre «hva de vil» med land i Europa: Verneplikten må tilbake

Om Kadyrov skulle dø

Redusert Russisk avskrekking kan få interessante utslag om for eksempel Kadyrov skulle dø i Tsjetsjenia.

Langs hele den russiske grensen er det folk og myndigheter som på ulike måter kjemper for full løsrivelse fra Russland og i retning av demokrati og frihet. På begge sider av grensen.

De kjemper den samme kampen som soldatene på fronten i Ukraina. Selv om de andre ikke slåss med våpen, enda, bør vi støtte alle folk som driver en legitim kamp for selvbestemmelse.

Les også: Putins troll: Hvem er de?

Kun åtte prosent lever i et demokrati

Det er bare åtte prosent av verdensbefolkningen som lever i et demokrati.

Vi er utrydningstruet, og det er i vår interesse å hjelpe alle fremvoksende demokrati. Enten de kjemper for å holde skyttergraver i Ukraina eller protesterer i gatene i Tbilisi.

Derfor ber vi alle møte opp på solidaritetsmarkeringen for alle som kjemper mot russisk undertrykkelse, foran Stortinget lørdag klokken 12.00.

Med særlig fokus på Ukraina og Georgia.

Regimet i Moskva vil aldri stoppe av seg selv. De må stoppes.

Det handler ikke bare om solidaritet, men også om vår egen sikkerhet.