PUTIN HAR TAPT SLAGET OM SVARTEHAVET

Russland har trukket den siste patruljebåten ut av Svartehavsflåtens hovedbase på Sevastopol på Krym-halvøya. Dette har med noen få opphold vært hovedbasen til den russiske Svartehavsflåten i flere hundre år. Nå har russerne flyttet det meste av flåten til Novorossijsk. Og til og med flyttet noen skip til russisk-okkuperte Georgia.

Dette er et massivt strategisk tilbakeslag for Russland. Både Katarina den Store og Peter den store var opptatt av Krym og kontroll over Svartehavet. Krym-krigen på 1800-tallet handlet også om dette. Kontroll over Svartehavet har vært en av de viktigste strategiske målene til Det russiske imperiet siden middelalderen.

Trenden har gått i den retningen lenge, men nå kan vi definitivt si at Ukraina har vunnet slaget om Svartehavet. Til tross for at de i realiteten ikke har en egen marine.

Les også: Jørn Sund-Henriksen

Kosakkenes maritime slagkraft

Ukraina har en stolt maritim tradisjon. Selv om det ikke er det de er mest kjent for i dag, var kosakkene dyktige sjøkrigere.

Zaporizjzjakosakkene er en viktig del av Ukrainas historie og identitetsbygging. De hadde stor suksess med maritim krigføring. På 1600-tallet vant de mange slag rundt svartehavskysten mot både ottomanene og Krymkantanet, ved bruk av skip og maritime styrker. De opererte ut Dnipr-elven og gjennomførte mange raid og angrep muliggjort av godt sjømannskap.

Kosakken Petro Konashevych-Sahaidachny vant mange store og viktige slag for kosakkene, flere av dem ved hjelp av maritim krigføring. De benyttet en kombinasjon av sjømannskap og infanterister som var gode i kystområder for å vinne militære seire.

Marineinfanteristene i Kherson

Det går en historisk tråd mellom disse kosakkene og de ukrainske marineinfanteristene som nå kjemper i Dnipr-deltaet, 400 år senere. Ukraina bruker spesialiserte styrker med spisskompetanse riktig.

Det gjør de med styrker som er spesielt trent til å operere i kystområder. Hav, elver og andre vannbarrierer gir utfordringer og muligheter i krigføring. Ved hjelp av små båter, droner og spesialkompetanse gjør ukrainsk marineinfanteri disse utfordringene til sin fordel. I tillegg til å bli trent av britiske og norske styrker, har de bygget mye erfaring selv.

Som en kontrast kan det nevnes at russerne har brukt fallskjermstyrker, spesialiserte vinteravdelinger fra Murmansk og marineoffiserer med mangeårig utdanning for å håndtere radarsystem og navigasjon til stormtropper mot ukrainske skyttergraver.

Tapte siste fartøyet i 2022

Ukraina arvet deler av den sovjetiske Svartehavsflåten på 1990-tallet, som en del av avtalen med Russland som lot Russland leie Sevastopol som marinebase. Siden Ukraina hadde sin hovedbase i samme by, mistet de det meste av flåten sin da Russland invaderte i 2014.

Da russiske styrker nærmet seg Odesa i februar 2022, valgte ukrainerne å senke sitt flaggskip og eneste fregatt, Hetman Sahaidachny, ved kai for at russerne ikke skulle ta skipet. Siden det har ikke Ukraina hatt større overflatefartøy.

Les også: Putin frykter Kamala Harris

Tvunget russerne ut av okkuperte Krym

Ukraina har tvunget den russiske Svartehavsflåten ut av det nordvestlige Svartehavet og tvunget den russiske flåten ut av okkuperte Krym og over til Novorossijsk på andre siden av Kertsjstredet. Russerne har også trukket fartøyene sine ut av Azovhavet.

Novorossijsk har i utgangspunktet ikke infrastruktur til å håndtere hele Svartehavsflåten. Men etter at Ukraina har utslettet en tredjedel av flåten, så begynner den kanskje å bli liten nok til å få plass der.

I tillegg har Russland erklært at de skal bygge en ny marinebase for Svartehavsflåten i Ochamchire i russisk-okkuperte Georgia. Det første russiske marineskipet har allerede ankommet. Det er veldig interessant at de velger å bygge en ny base så langt borte fra Krym. Og til og med igjen skal ha en marinebase på okkupert territorium.

Det er et dårlig tegn for den «russiskvennlige» Georgian Dream-regjeringen i Tbilisi. Når russerne bygger base der får de neppe territoriet tilbake. Men det er også risiko for russerne. Det er ikke utenkelig at det kommer en fremtidig frigjøringskrig i Georgia som igjen vil tvinge russerne ut av en okkupert flåtebase.

Dronesuksess

Ukraina har vunnet Slaget om Svartehavet gjennom asymmetrisk krigføring. Ved bruk av sjøgående droner har de skadet og senket mange store og moderne russiske krigsskip. De sjøgående dronene har de utviklet selv og har en kort innovasjonssyklus for å lansere nye generasjoner av droner med økt rekkevidde, hastighet og sprengkraft. Noen av dem skal visstnok til og med kunne dykke.

Hovedvåpenet russerne har brukt for å stoppe disse dronene er helikopter. Derfor har ukrainerne nå utstyrt slike droner med luftvernmissiler som kan true disse helikoptrene. Disse luftvernmissilene vil nok ikke være særlig effektive og jeg vil ikke holde pusten i påvente av at de skyter ned et helikopter. Men de utgjør en trussel som helikoptrene må ta hensyn til og dermed blir det vanskeligere for dem å stoppe de sjøgående dronene.

Ukrainas dronesuksess er noe som vil studeres på sjøkrigsskoler over hele verden i flere tiår. Trusselen som asymmetrisk krigføring utgjør, er også viktig å ta hensyn til for den norske marinen som nå skal få en rekke nye fartøy. Samtidig er det viktig å understreke at denne trusselen ikke gjør det meningsløst å ha store overflatefartøy. Vi må bare beskytte dem bedre enn russerne klarer.

Militær suksess fører til økt korneksport

Ukrainas suksess i Svartehavet har også konsekvenser ut over selve krigen. Ukrainas korneksport ble lammet da fullskala-invasjonen startet. Den kom til en viss grad i gang igjen etter Tyrkia fremforhandlet «Kornavtalen». Den fungerte imidlertid ikke særlig bra siden Russland trenerte avtalen og gjennomførte saktegående og unødvendige inspeksjoner.

Etter at Ukraina fikk kastet ut den russiske marinen fra området kan korntransporten igjen gå uhindret. Nå eksporterer Ukraina like mye korn som de gjorde før fullskala-invasjonen. Et eksempel på at noen problemer har en militær løsning.

Les også: Norge har fiender – de ønsker å skade oss

Norge leder den maritime koalisjonen

Nå skal Ukrainas marine gjenoppbygges blant annet med norsk hjelp. Det vil ta lang tid å bygge opp en overflatemarine og de må begynne med mindre fartøy. Den norske korvettklassen Skjold hadde vært et bra sted å begynne. Men de nye norske standardfartøyene det skal investeres i, kan også være interessante for Ukraina.

Marinen er en viktig våpengren for kystnasjoner som Norge og Ukraina. Til tross for at det meste av krigen i Ukraina foregår på landjorda, har krigen også vist viktigheten av å ha en sterk marine. Derfor er det bra at marinen satses på i den nye Langtidsplanen for Forsvaret og at vi skal bidra til å bygge opp Ukrainas marine.