OBAMAS STRATEGISKE KATASTROFER

Obama er i Oslo og folk betaler tusenvis for å høre han tale, selv om det er åtte år siden han var president. I dag skal han møte statsministeren og Kongen. Det er ikke unaturlig med tanke på hans sterke ettermæle og klare kontrast til sine etterkommere. Trump er en ubetinget katastrofe og Joe Biden er det heller ingen grunn til å hylle.

Obama derimot, er artikulert, sympatisk og helt klart svært smart. Han ledet USA (og verden) med de beste intensjoner.

Les også: Obama i Norge – slo til med Grønland-spøk

Ufortjent

Derfor er det forståelig at Obama fortsatt er svært populær når han kommer til landet og at folk vil høre på han. Men han har nok et ufortjent godt ettermæle. For Obama sto for utenrikspolitiske tabber som vi fortsatt sliter med konsekvensene av.

Det sagt, alle ledere gjør feil. Med etterpåklokskap er det lett å se hva som burde vært gjort annerledes. Det gjør ikke nødvendigvis noen til en dårlig leder. De aller fleste prøver å ta en best mulig avgjørelse med den informasjonen de har tilgjengelig.

Det gjorde også Obama.

Les også: Jørn Sund-Henriksen

Angret

Han har selv løftet fram mangelen på en plan etter Libya-intervensjonen som en av de tingene han angrer mest på. Det var helt klart et feilskjær som har vært katastrofalt for Libya. Jeg er imidlertid helt enig med Obama at det var mangelen på plan etterpå, og ikke selve intervensjonen, som var feil.

Den raske uttrekningen av Irak som ga maktvakuumet som muliggjorde IS er også en svært stor tabbe. Men både Irak og Libya er det lett å være etterpåklok på.

De to største strategiske feilene til Obama var imidlertid mulig å unngå. Og de har fått svært store konsekvenser.

Les også Jørn Sund-Henriksen: Selvsagt kan Europa erstatte USAs støtte

Rød linje

I 2012 dro Obama en rød linje ovenfor Assad-regimet. Kjemiske våpen ville føre til amerikansk intervensjon. I august 2013 drepte Assad-regimet 1400 sivile ved bruk av saringass. En nervegass som kveler sine ofre.

Til tross for en veldig offentlig rød linje, ble det ingen amerikansk intervensjon. Opposisjonsleder Ed Miliband fikk flertall i Underhuset i Storbritannia på at de ikke ble med på intervensjon. Da droppet Obama hele greia.

Den aller dårligste løsningen

Det er helt legitimt å mene at en amerikansk intervensjon i Syria ville vært en dårlig idé. Selv mener jeg at det sannsynligvis ville ført til mindre lidelse enn det som skjedde de ti neste årene.

Men det han og hele administrasjonen hans åpenbart burde forstått var at den aller dårligste løsningen var å trekke en rød linje, for så å gjøre ingenting da den ble brutt.

USAs militærmakt har dominert verden siden andre verdenskrig. Selv om de har brutt folkeretten selv flere ganger, har de likevel vært hovedgarantisten for en regelstyrt verdensorden. Dette har blitt opprettholdt gjennom trusselen om at brudd på reglene, kan føre til voldsomme konsekvenser. USAs troverdige avskrekking har dempet mange konflikter verden rundt.

Les også Lily Bandehy: Trump har sovet i historietimen

Svekket troverdighet

Da Obama ikke fulgte opp sin egne røde linje, svekket han troverdigheten til USAs avskrekking voldsomt. Det var et signal til alle venner og fiender om at presidentens ord, ikke nødvendigvis betyr så mye. Noe Vladimir Putin så som en invitasjon til å selv intervenere i Syria.

Den russiske intervensjonen i Syria var katastrofal. Ikke bare opprettholdt de Assad-regimet, men teppebombet alle opposisjonsholdte byer til grus. Tønnebomber fra russiske helikoptre var dagligdags og drepte tusenvis av sivile.

En åpenbar forbrytelse mot menneskeheten. Kanskje også folkemord.

Les også Jørn Sund-Henriksen: I Putins skygge: Nå tar folket til gatene

Lærte at Vesten er svak

I tillegg til at det lærte Putin at Vesten var svak og ikke fulgte opp sine trusler og førte til enorme lidelser i Syria, hadde dette også en tilleggskonsekvens.

Den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig førte til en oppblomstring av høyreekstreme og fascistiske bevegelser i hele Europa.

Resettknappen

Et av de store utenrikspolitiske prosjektene til Obama i hans første perioden var å trykke på «resettknappen» i relasjonen til Russland. Det er litt etterpåklokt å si at det var en dårlig idé i 2009. Men det var jo en dårlig idé. Alle som fulgte med skjønte da hvem Putin var. Den andre Tsjetsjenia-krigen og invasjonen av Georgia var maskefall.

At han likevel ville prøve en ny kurs er kanskje forståelig. Thorbjørn Jagland trodde nok på det til å gi han fredsprisen. Hovedproblemet var at Obama ikke justerte kurs underveis, tross nye erfaringer.

Da Putin invaderte Krym og Donbas i 2014 og startet krigen mot Ukraina, endret ikke Obama kurs. Han ga til og med beskjed til ukrainske myndigheter at de ikke skulle gjøre militær motstand mot de små grønne menn som dukket opp på Krym. Han ville ikke at situasjonen skulle eskaleres.

Les også Jørn Sund-Henriksen: USA har falt – Nato er knust

Skandaløst

Obama nektet også å gi dødelige våpen til Ukraina, av samme årsak. Hadde Ukraina fått Javelin-missiler og andre våpen allerede i 2014, kunne historien fått en annen retning. Men Putin lærte nok en gang at å gå til angrepskrig fikk svært få konsekvenser fra USA og Vesten. Det ble noen sanksjoner som var lett ubehagelige, men ikke hadde virkelige konsekvenser.

Det er troverdige rapporter om at da Obama ble rasende da fikk høre om Ukrainas spesialstyrkeraid på Krym, der nåværende sjef for Ukrainas etterretningstjeneste, general Budanov, ble skadet. At deres «nærmeste» allierte ble rasende fordi de gjennomførte en militær operasjon på eget territorium, er skandaløst.

Hør Ukrainapodden her

Har stor respekt for Obama

President Obama er en svært imponerende person som jeg har mye respekt for. I 2012 gikk jeg selv dør til dør for Obama-kampanjen i Virginia sammen med Washingtonseminaret.

En valgkamp der han i en debatt latterliggjorde Mitt Romney for å kalle Russland USAs største geopolitiske fiende. Romney hadde rett.

I ettertid er det klart at Obamas utenrikspolitiske blundere og svakhet ovenfor Putin har bidratt til katastrofale følger. Så langt har hans ettermæle blitt lite farget av dette. Han har sluppet billig unna, siden hans etterfølgere har regjert over katastrofe etter katastrofe. Og forgjengeren gjennomførte en katastrofal invasjon av Irak.

Obamas Oslo-besøk er en mulighet til å reflektere over hans presidentperioder i et mer historisk lys. Og det ser dessverre ikke så bra ut.