Nå TAPER BEGGE KJøNN

Mannsutvalget er ferdig med sin rapport, som nå skal ut på høring. Utredningen har fått navnet «Likestillingens neste steg», men er rapporten egentlig et steg fremover for likestillingen i Norge?

I to år har det regjeringsnedsatte Mannsutvalget nøysomt jobbet seg gjennom bestillingen fra regjeringen:

«Utvalget skal utrede likestillingsutfordringer menn møter og som bidrar til utenforskap og er til hinder for et likestilt samfunn», het det i mandatet som ble presentert en augustdag for halvannet år siden.

Onsdag la utvalget fram sin sluttrapport, hvor de listet opp 35 tiltak for å bedre mennenes stilling i samfunnet.

Les også: Eva Stenbro

Ikke i nærheten av å være i orden

Punktene omfattet alt fra kjønnsforskjeller i arbeidslivet og menns rettigheter som omsorgspersoner, til menns helse og det at menn er mer utsatt enn kvinner på enkelte områder i samfunnet.

Og la det være sagt: Det er ingen tvil om at gutter og menn sliter på enkelte områder i livet.

At seksåringene skulle inn i skolen, har vært en fadese for mange små gutter med lopper i blodet. Mange gutter blir hengende etter i skolen og går ut med langt lavere karakterer enn sine jevnaldrende jenter. Å stille spørsmål ved om grunnskolen er godt nok tilpasset dagens gutter, er derfor svært viktig.

Senere er unge menn langt mer representert på kriminalstatistikken enn kvinner. De er overrepresentert i norske fengsler, og de lever kortere enn kvinner.

Menn topper også listen over personer som dør i arbeidsrelaterte ulykker. To av tre personer som tar sitt eget liv, er også menn. Det er, med andre ord, mye å ta tak i.

Men derfra til å foreslå å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral, slik mannsutvalget gjør, er å friskmelde en tilstand som overhodet ikke er i nærheten av å være i orden.

Vi er langt unna likestilling når det gjelder å få flere kvinner inn i roller og posisjoner hvor de viktige beslutningene tas.

Lite ambisiøs på menns vegne

Kvinner blir i langt større grad enn menn utsatt for vold i hjemmet og partnerdrap. Mange kvinnesykdommer er underrapportert og lite forsket på.

Les også: Det handler ikke om sex

Endometriose er et eksempel, som rammer nesten ti prosent av alle kvinner, men ingen vet hva årsaken til denne sykdommen er. Nye tall viser at én av fire kvinner opplever voldtekt i løpet av livet.

Forslaget fra Mannsutvalget kan ikke leses på en annen måte enn at kvinnenes likestillingsutfordringer er løst. Det er åpenbart helt feil.

Samtidig er rapporten tannløs og lite ambisiøs på menns vegne.

Les også: Vi må snakke positivt om det å være en ambisiøs mann

At gutter og menn som sliter må få det bedre, er en selvfølgelighet som alle er enige i. De fleste av oss har en far, en bror, en mann, sønn, onkel eller mannlig kollega rundt oss. Vi vil at de skal ha det bra. Vi vil at de skal ha en sunn helse, en god hverdag og et langt liv.

Rapporten treffer dessuten spikeren på hodet når den påpeker at vi må styrke tilbudene for menn i psykisk helsevern, i rusbehandling og i fengslene. Dette er områder som statistikkene viser oss at menn er grovt overrepresentert på.

Rapporten tar også opp guttenes situasjon i grunnskolen. Å innføre en mer praktisk og variert skoledag vil styrke læringen for gutter som ikke er modne nok til å sitte på skolebenken en hel dag.

På den andre enden av skalaen finner vi punkter som å gjøre helsetjenester mer tilgjengelig for gutter og menn. Er ikke primærhelsetjenesten like tilgjengelig for kvinner og menn? Skal man ikke kunne forvente at menn tar ansvar for egen helse på lik linje med kvinner, all den tid helsetilbudet er likt for alle?

Og hva mener utvalget med forslaget om å etablere flere møteplasser for gutter og menn?

Å bruke offentlige midler til å etablere fritidsaktiviteter for unge gutter slik at de unngår å havne i belastede miljøer, er en god idé. Men er det samfunnets oppgave å lage møteplasser for velfungerende voksne menn?

Begge kjønn har tapt

Mange av de 35 punktene i tiltakslisten er en oppramsing av selvfølgeligheter. Det mest oppsiktsvekkende er likevel kanskje forslaget om å utvide farspermisjonen, et forslag som vil koste det norske samfunnet skjorta.

Spørsmålet en kan stille seg er om dette er det vi først og fremst skal bruke samfunnets penger på, når utfordringene står i kø andre steder?

Og så var det forslaget om å gjøre hele loven kjønnsnøytral. Det kan se ut som om Mannsutvalget har friskmeldt samfunnet fra de utfordringene som gjorde at loven kom i 1978.

Dagens lovverk gir anledning til å særbehandle menn, selv om loven tar sikte på å fremme kvinners stilling. En nøytralisering av kjønnsaspektet i loven kan føre til at de utfordringene som kvinner har og som loven var ment å skulle korrigere, forblir uløste da de lett kan drukne i andre temaer.

En likestillingslov uten et kjønnsperspektiv er verdiløs, nettopp fordi hele loven er tuftet på at kjønn gir en urettmessig ulempe på viktige samfunnsområder. Mannsutvalget ser i tillegg ut til å hoppe galant bukk over det faktum at loven i tillegg er ment å skjerme minoriteter for diskriminering.

Les også: Minoritetsmenn er glemt i likestillingskampen

En lov om likestilling som ikke sier noe klart og tydelig om hvem som skal stilles likt, blir svært vanskelig å anvende.

Mannsutvalgets rapport er derfor en fallitt for begge kjønn. Når konklusjonen i rapporten er at likestillingsparagrafen i loven bør bli kjønnsnøytral, så har begge kjønn tapt.

Det brenner på dass

Utgangspunktet for Mannsutvalget var lovende. Gutter og menn har mange og alvorlige utfordringer som må løses. Særlig gjelder dette gutter og unge menn, som når de faller utenfor skolen og arbeidslivet mister de mulighetene de ellers kunne hatt til å forsørge seg selv og skape seg gode liv.

Samtidig må man huske at utgangspunktet for likestillingsloven rettet seg mot arbeidslivet, hvor det fortsatt er mange og uløste saker med tanke på likestilling.

I en artikkel i Forskning nylig skrev NIFU-forsker (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Jannike Gottschalk Ballo at funksjonshemmede kvinner tjener aller minst av alle grupper i arbeidslivet, og at denne forskjellen ikke har endret seg over tid selv når man utelukker andre faktorer. Hun mente at diskriminering av denne gruppen ikke kan utelukkes.

De største utfordringene som må løses når det gjelder menns utfordringer i dag, er å sikre at gutter finner sin plass i skolen, at unge gutter ikke faller utenfor de sosiale strukturene og at unge menn ikke havner utenfor arbeidslivet. Og så skal man ikke glemme at unge menn er overrepresentert på kriminalstatistikken.

Dette er saker som ikke kan vente med å løse. Det brenner faktisk litt på dass, for å si det slik.

Men om likestillingsloven er riktig medisin for å løse disse utfordringene, er jeg mer usikker på.

Så langt kan det virke som om utvalgets forslag til endringer i likestillingsloven vil bidra til å svekke kvinnenes kjønnsbaserte rettigheter, uten at de vil løse de problemene som gutter og menn har og som det haster å finne løsninger på.