Nå SKAL KJERKOL PULVERISERES. OG IKKE På GRUNN AV FUSK

(Nordnorsk debatt) Ingvild Kjerkol (Ap) skal nå males til pulver fordi hun ble ansiktet utad for en nødvendig omstilling i helsevesenet.

Det nådeløse personfokuset i helsepolitikken vil også ramme arvtakeren som skal gjøre jobben Kjerkol nå har fått fyken fra.

Den tidligere helseministeren er ikke ydmyk. Hun kan fremstå som ubøyelig. Hun trakk seg ikke frivillig fra sin stilling da hun ble felt for plagiat av klagenemnda ved Nord universitet.

Hun måtte få sparken fra sjefen.

Hun la seg ikke paddeflat og sa at hun skammet seg, og er slettes ikke villig til å innrømme at hun gjorde noe galt.

Hun ba heller media om å skamme seg, fordi de gikk etter hennes medstudent som er ikke er en person av offentlig interesse.

Og de tårene Kjerkol gråt var for seg selv og sitt politiske prosjekt.

Det falt ikke minst Bunadsgeriljaen tungt for brystet. Et leseinnlegg fra aktivistenes leder Anja Cecilie Solvik er en øvelse i overspent demonisering.

Der sammenstilles tårene til Kjerkol på pressekonferansen, med tårene til gravide kvinner som ikke fikk hjelp i tide. Med tårene til jordmødre som mistet sine drømmejobber formodentlig i små distriktsenheter.

Hele leserinnlegget er et talende eksempel på det som er galt med helsepolitisk debatt i Norge i dag. Den får raskt et skrekkelig personfokus.

Les også: Kjerkol kunne sittet videre, men Støre kastet henne til ulvene

Som vi nordpå har hatt den udelte ulykken å bevitne i fjor. Jeg minnes med gremmelse da Lofotposten tillot diktet Kjerkhoillet publisert i sine spalter.

Med de bevingede ordene: «Ho ska prøv å tuill mæ vårres stolthet, då ska vi tett hoillet t kjærktroillet.»

Nivået på agget en helseminister får slengt etter seg kan gjerne være presseetisk problematisk, så lenge det støtter «vårres sak».

Nå har Kjerkol falt og mange gnir seg skadefro i hendene i sosiale medier. Ikke fordi de bryr seg så voldsomt om akademisk etterrettelighet.

Men fordi det føles så godt at hun som ville legge ned «vårres» lokalsykehus gnis nedi søla.

Kjerringa våga til og med å skryt! Kjerkol var nemlig fornøyd med jobben hun gjorde som helseminister, og sa det på pressekonferansen.

Og her er en brannfakkel: Hun hadde rett til å skryte.

For Nord-Norge var Ingvild Kjerkol kanskje den mest engasjerte, og kunnskapsrike statsråden på år og dag.

Hun tok landsdelens utfordringer på alvor, etter årevis med statsråder som lot oss bare bale med våre distriktspolitiske krangler. For ingen vil ta i vepsebolet som er nordnorsk distriktspolitisk kjekling.

Så da ble vi tilgodesett med at beslutninger ble tatt uten faglig forankring, og med store omkostninger.

Man kan være uenig i politikken, og mislike Kjerkols kjølighet, men at hun ikke var lettskremt i møte med hissige fakkelbærere, er Guds sannhet.

Hun har vært en av få ministre som har sett de fundamentale utfordringene for helsetjenesten i Nord-Norge, og ikke skydd unna upopulære, men nødvendige grep, for å sikre et likeverdig helsetilbud i nord.

Hun har sett forbi den distriktspolitiske ønsketenkningen og vært villig til å forholde seg til realiteter. Helt til Sp i regjering spente bein for prosjektet med funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord, var Kjerkol villig å tåle mye skittkasting for å få til en omstilling.

Det er om ikke annet standhaftig. Og standhaftighet vil den neste ministeren også trenge.

Les også: Stolt Ingvild Kjerkol inn i Støres «skrekk-kabinett»

Behovene i Helse Nord er ikke endret. Det blir stadig vanskeligere å rekruttere nødvendige fagfolk til små enheter. Oppsplitting av høyspesialiserte funksjoner skjer på bekostning av utdanning av viktige folk.

Foretaket er ikke økonomisk bærekraftig. Det blør skattepenger til private vikarbyråer.

Den som overtar jobben etter Kjerkol, må være alt det den avsatte ministeren ikke var. Vedkommende møter voldsomme kompetansekrav.

Hen må være moralsk plettfri, lodden og varm, faglig oppdatert, villig til å ta upopulære beslutninger og få dem til å gli gjennom offentligheten med et vinnende vesen.

Eller så kan vår neste helseminister bare holde kjeft, og holde hodet lavt om kontroversielle saker. Og la helsenostalgikere bale med sitt. Det er sånn man vinner valg.

Men det er ikke sånn man leder.