MED NY LEDELSE KAN MDG KAN BLI ET TROVERDIG BORGERLIG PARTI

Samme dag som Lan Marie Berg varsler at hun gir seg på Stortinget, kommer debatten om MDGs fremtid foran landsmøtet i helgen.

Det kan bety et historisk hamskifte for et parti som tidligere ble kritisert for å ligne en vannmelon – grønne utenpå, røde inni.

Akkurat nå pågår en spennende nyorientering i Miljøpartiet De Grønne.

Partiet som tidligere var klart plassert på venstresiden, drøfter nå å kutte formuesskatten og støtte en borgerlig regjering.

Det er en smart kursendring for MDG og kan sikre et grønt, styredyktig flertall fra 2025 – 2029.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

I den ferske partimålingen InFact har laget for Nettavisen får de fire borgerlige partiene 51,1 prosent. Både Venstre og Kristelig Folkeparti er over sperregrensen, og hadde dette blitt valgresultatet ville Erna Solberg blitt ny statsminister med 90 mandater, eller fem flere enn nødvendig for å få flertall.

Les mer: Frp med supertall: – Aldri hatt sterkere måling

Men det skal ikke mer til enn at KrF ryker under sperregrensen, så forsvinner flertallet. Og med et MDG over sperregrensen på 4,0 prosent vil høyresiden øke til 97 mandater og et dominerende flertall til å gjennomføre ny borgerlig og grønn politikk.

Blåblått eller blågrønt

Sylvi Listhaug har virkelig fått fart på Fremskrittspartiet og klart å markere Frp som noe annet og mer enn bare et ettsaksparti forent rundt innvandringsskepsis. I flere målinger har partiet vært jevnstore med Arbeiderpartiet.

Høyre vil gjerne ha en regjering med alle de fire partiene, mens Fremskrittspartiet stritter imot å gå inn i en ny regjering med Venstre og Kristelig Folkeparti. Valget står mellom en blåblå og en blågrønn regjering, og balansen vil bli mye bedre hvis MDG/Venstre/KrF kommer inn med 13–14 prosent, og Frp med noe mer.

Også derfor bør høyresiden, og spesielt Høyre-leder og statsministerkandidat Erna Solberg lytte på invitasjonene fra MDG.

Høyresidens hatobjekt

Miljøpartiet De Grønne har gått fra begeistring til avblomstring, og partiets nasjonale posisjon har i stor grad vært påvirket av byrådsarbeidet i Oslo og spesielt profilen til Lan Marie Berg. I Oslo fikk partiet stort gjennomslag, og MDG har fortsatt stor oppslutning i hovedstaden.

Utspill som «jeg elsker bomringen» og uforsonlig kamp mot all bilkjøring har skapt dype konflikter med arbeiderklassen i Groruddalen og tradisjonelle Høyre-velgere på Frogner. Problemet er at den tydelige profilen har skapt et fiendebilde som står i veien for at Miljøpartiet De Grønne kan bli et stort og bredt parti som Die Grüne i Tyskland. Der ble de grønne landets største parti da pragmatiske og samarbeidsvillige politikere overtok makten.

Les også: NRK: MDG åpner for Erna Solberg som statsminister

Dagens MDG-partileder Arild Hermstad, og sentrale folk som sentralstyremedlem Jens Ulltveit-Moe og internasjonal kontakt Paal Frisvold (med lang fartstid i Brussel) har garantert sett denne muligheten. Den ferskeste nestlederen Ingrid Liland har også forstått hvor negativ formuesskatten er for gründere.

For første gang er det en troverdighet i at MDG kan bli blokkuavhengige og til og med kunne vurdere å støtte en borgerlig regjering.

Fornuft og følelser

Det underlige med politikk er hvor fastlåst posisjoner virker før de endres, og hvor fort vi aksepterer nye skillelinjer.

Ta Senterpartiet som et eksempel. Et parti som tradisjonelt har huset storbønder som har vippet mellom Høyre og Senterpartiet. Overgangen til venstresiden var en historisk kursendring som ga Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre styringsmuligheter.

Dette skjedde til tross for stor skepsis mange steder i landet der Senterpartiet og Arbeiderpartiet har stått mot hverandre i mange tiår, men i dag er det ingen som stusser over at Senterpartiet er et rødgrønt parti.

Les også: Hvor tror du MDG lander etter valget i 2025?

MDG foran historisk vendepunkt

Hvis vi legger følelsene til side, så ligger Høyre og MDG nærmere hverandre i klimapolitikken enn tidligere. Selv i Oslo er det lite som tyder på at det borgerlige byrådet vil reversere MDGs bilpolitikk.

Mange i MDG forstår at næringslivet er en nødvendig partner i det grønne skiftet, at EU-medlemskap styrker klimakampen, at landbruket har en lang vei å gå for å bli klimanøytrale og at en stor offentlig sektor ikke er noen garanti for grønn politikk.

Alt dette er gode ideologiske grunner for Miljøpartiet De Grønne til å vende seg til høyre i økonomisk politikk. Der ligger også velgerne og makten. Det som nå skjer kan bli et historisk vendepunkt.