MDG-BYRåD BRUKTE OVER FEM åR På å REGULERE NYE BOLIGER

På fem år har saksbehandlingstiden økt fra 1.436 dager til 1.908 dager i Oslo fra 2016 til 2022.

I hele denne perioden var MDGs Hanne E. Marcussen byråd for byutvikling, mens Raymond Johansen (Ap) var byrådsleder.

– Når saksbehandlingstiden øker, fører det til at det blir færre ferdigregulerte boliger og boligreserven med byggeklare tomter reduseres, skriver prosjektleder Erling Røed Larsen i Samfunnsøkonomisk analyse i en rapport som analyserer kostnadene ved forsinkelser i boligprosjekter i Oslo.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norsk Boligbyggelag (NBBL) og Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Les også: Her er de viktigste punktene

Boligprisene i Oslo stiger, og byen har landets korteste salgstid, ifølge Eiendom Norge.

Prognosene viser at befolkningen vil øke, men det er et stort etterslep i å bygge nye boliger.

Høyere byggekostander fra dyrere byggevarer og høy rente gjør at boligutviklerne sitter på gjerdet.

Les også: Hva mener du om over fem års saksbehandlingstid?

Den nye rapporten viser at treg saksbehandling i kommunen også koster milliardbeløp.

Samfunnsøkonomisk analyse har regnet på effekten av at en normal årsproduksjon på 3.500 boliger blir ett år forsinket. Dersom det blir en permanent forsinkelse som forplanter seg videre i årene som kommer, «betyr det at samfunnet påføres kostnader som beløper seg til 23 milliarder kroner».

Du kan lese hele rapporten her: Kostnader ved forsinkelser i boligprosjekter

Utbyggerne får mye av regningen

Hvem er det så som må ta disse tapene? Svaret er at de fordeles på mange parter, men at utbyggerne - altså de som eier tomtene og har tenkt å bygge på dem - taper rundt 170.000 kroner per bolig, eller nær 600 millioner kroner.

• I klartekst betyr det at kjøperne må betale 170.000 kroner mer enn nødvendig for at utbyggerne skal ta igjen dette tapet på treg saksbehandling.
• Men også vanlige folk taper, ved at de må pendle lengre til jobben fordi boligene de etterspør ikke blir bygget. Rapporten estimerer at det koster folk et sted mellom rundt 40 og rundt 120 millioner kroner i året.
• I neste omgang forplanter det seg også til arbeidsmarkedets produktivitet, og det koster nye drøyt 100 millioner kroner i året.
• Det største tapet er det imidlertid vanlige folk som får, ved at de ikke får bo der de ønsker å bo. Her estimerer samfunnsøkonomen et tap på 375 millioner kroner ved en midlertidig forsinkelse, og hele 7,5 milliarder kroner hvis forsinkelsen blir permanent i en årrekke fremover.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Gjelder for hele landet

Selv om rapporten tar utgangspunkt i Oslo, så mener forfatteren at den samme metoden for å regne kostnader gjelder for hele landet, og da spesielt i regionsentre der det er etterspørsel for å flytte til.

Statistikken viser klart at boligprisene er høyest der mange har høy inntekt, og det er grunn til å anta at høye inntekter henger sammen med stor verdiskaping. Folk vil bo der de får godt betalte jobber, og når boliger blir et knapt gode, så øker prisene - naturlig nok.

Hva må gjøres?

Nå nærmer altså saksbehandlingstiden for boligreguleringer seg 2.000 dager i Oslo. Det er godt over fem år, og slike forsinkelser er selvsagt helt horrible og uakseptable.

Vanlige folk kan ilegges dagbøter eller andre straffer hvis de ikke følger tidsfristene vi får fra det offentlige, mens kommunen altså lar nye boligprosjekter eldes før de får godkjentstempel.

Saksbehandlingstiden må ned. Det kan bare skje hvis byråkratenes skjønn blir redusert og hele saksbehandlingen blir digitalisert. Her er det en stor jobb å gjøre for det nye byrådet i Oslo.