MATAPOURS FORSVARER ETTER TERRORDOMMEN: VIL NOK RåDE HAM TIL å ANKE

Matapour (45) ble torsdag kjent tilregnelig og dømt til 30 år forvaring med 20 års minstetid av Oslo tingrett for å ha begått grov terror.

– Jeg må gå gjennom dommen i detalj med klienten før jeg kan svare på om vi skal anke denne dommen eller ikke, men det går nok i retning av at jeg vil råde ham å anke den, sier Dietrichson til NTB.

Det er første gang i Norge noen dømmes til den maksimale straffen som er mulig etter terrorangrep. Det ble også vurdert da domstolen i 2020 dømte Philip Manshaus for drap og terrorangrep, men da ble ikke den øvre grensen benyttet.

Tingretten dømmer Matapour også til å betale 112,4 millioner i erstatninger. Støttegruppa for flere hundre fornærmede etter terrorskytingen midt under Oslo Pride for to år siden reagerte torsdag med lettelse over dommen.

– Mange har vært nølende med å kalle dette terror. Det håper vi nå det blir en slutt på, sier Leder Espen Evjenth i Støttegruppa 25. juni til NTB.

– Henrettelser

Retten har dømt Matapour til lovens desidert strengeste straff for terrorangrepet som drepte to og såret ni personer. Matapour stilte seg opp og begynte å skyte rett inn i folkemengden utenfor puben Per på Hjørnet og utestedet London Pub i Oslo. Saken endte opp med totalt 302 fornærmede og etterlatte.

– Under skytingen sto Matapour bare noen få meter fra menneskene han skjøt på. Han gikk fram og tilbake i gaten utenfor utestedene, og skytingen fremsto som rene henrettelser og forsøk på henrettelser, står det i dommen.

Retten har videre vurdert at Matapour ikke sluttet å skyte fordi han ville, men fordi det oppsto en feil med våpenet.

– Konsekvensene av tiltaltes handlinger var svært store, skriver retten, og legger senere til: Alvoret i den forbrytelsen tiltalte dømmes for, grov terror, er blant de aller mest alvorlige som kan tenkes.

Dommer Erik Aass skriver at Matapour over mange år var blitt radikalisert, og at hans uttrykte sympati med IS viser at det er fare for gjentakelse av svært alvorlige handlinger.

Kontakten med Bhatti

Retten slår også fast at angrepet må ha vært planlagt over en viss tid, og at Arfan Bhatti har hatt en omfattende kontakt med Matapour. Retten nevner Bhattis innlegg om på Facebook-profilen sin med bilde av et brennende pride-flagg. Bhatti kom tilbake til Norge i vår og er under etterforskning i samme sakskompleks.

Retten i Matapours sak har derfor ikke tatt stilling til Bhattis eventuelle rolle og straffbarhet, men slår fast at kontakten har vært hyppig.

– Samlet mener retten at dette underbygger at angrepet hadde vært under planlegging en stund før det fant sted, og at Matapour også var kjent med det, står det i dommen.

Sentralt i saken står også kontakten mellom en agent i den norske etterretningstjenesten og Bhatti og Matapour. Advokat Dietrichson mener dommen ikke tilstrekkelig har problematisert spørsmålet om ulovlig provokasjon fra myndighetene.

– Et av våre spørsmål er om staten har virket inn på hendelsesforløpet på en måte som ikke er akseptabel, sier Dietrichson.

Tilregnelig

Matapours forsvarer, advokat Marius Dietrichson, sa etter prosedyren i midten av mai at han mente klienten var utilregnelig og derfor ikke kunne straffes for angrepet. De sakkyndige i retten hadde vært delt i dette spørsmålet, men et flertall på to psykologspesialister mente Matapour ikke var psykisk syk på en slik måte at han skulle fritas for straff.

Også retten konkluderer med at Matapour er tilregnelig, og at han vil representere en mulig fare i overskuelig framtid. Den viser til at Matapour allerede er godt voksen og likevel er blitt radikalisert slik han er.

– Retten mener det er liten grunn til å tro at en person som har basert store deler av sitt liv og handlinger på en slik ekstrem religiøs ideologi, vil endre seg vesentlig, selv etter lang tid, står det i dommen.

(©NTB)

2024-07-04T13:55:14Z dg43tfdfdgfd