«LURER» BøNDENE REGJERINGEN?

Som tidligere bonde kjenner jeg meg ikke igjen i tallene for årsverk som danner grunnlaget for beregningene per årsverk i landbruket.

Ingen i landbruket snakker om dette eller har satt spørsmålstegn ved beregningene. Er det fordi de tjener på oppblåste arbeidstall?

Landbruket argumenterer for at et årsverk skal være like mange timer som resten av samfunnet og at gjennomsnittsinntekten per årsverk skal være utgangspunktet for inntektsmålingen.

For mange kan dette høres rimelig ut, i virkeligheten er det ikke sikkert det er så rimelig.

Hvor stor produksjon som tilsvarer ett årsverk er i stor grad basert på bøndenes egne noteringer av arbeidsforbruk som samles inn årlig fra et mindre antall gårdsbruk over hele landet.

Problemet er at slik egenrapportering har mange feilkilder og svakheter.

Det er uklart hvor pålitelig tallene er. Det betyr ikke at bøndene bevisst rapporterer feil tall, men det er ofte vanskelig å gi nøyaktige beskrivelser av arbeidsforbruk i etterkant, og det kan være menneskelig å overvurdere timetallet.

Les også: Regjeringen lager ris til egen bak

Kunstig høye tall

Metodisk er egenrapportering problematisk, og det er usikkert hvor mye vekt slike tall skal ha.

Produksjonen på min gård tilsvarte cirka fem årsverk med de tallene som legges til grunn for jordbruksforhandlingene. I virkeligheten var det cirka ett til to årsverk. Ett årsverk for meg, og 0,5-1,0 årsverk med leid hjelp.

Mange bønder har i dag en produksjon som tilsvarer flere årsverk, og spørsmålet er hvordan er dette mulig?

Forklaringen er at det som regnes som ett årsverk kanskje i virkeligheten ikke er ett årsverk.

For eksempel er et årsverk med kornproduksjon beregnet til cirka 1100 dekar. Mange i kornområdene på Østlandet kjenner bønder som driver et areal på denne størrelsen og har full jobb ved siden av.

Det betyr at disse bøndene i teorien jobber rundt 3500 timer i året. Jeg tviler på at de fleste jobber så mange timer. Mange av disse bøndene jobber betydelig mer enn et årsverk, men antakelig langt ifra to fulle årsverk. Skal man ha kornproduksjon som heltidsjobb må man kanskje ha nærmere 2000 dekar for at timetallet skal nærme seg et årsverk.

Samtidig er forskjellene store mellom kornbruk som driver samme areal, bygg og havre krever mindre arbeid enn høsthvete og høstraps og kan gjøre sammenligning basert på areal misvisende.

Timetallene som brukes virker kunstig høye, og er med på å skape inntrykk av svakere lønnsomhet enn hva som er virkeligheten. En kvalitetssikring av tallgrunnlaget ville vært viktig for troverdigheten til timetallene per årsverk.

Les også: Bondens inntekt må øke kraftig

Grunn til å være skeptisk

Årsverksbegrepet er en måte for landbruket å appellere til støtte fra resten av samfunnet, og kravene kan tilsynelatende virke rimelige på overflaten. Ser man på detaljene er det langt fra sikkert at bøndenes krav er rimelige.

Variasjonene mellom gårder og ulike deler av landet gjør det vanskelig og nesten meningsløst å bruke et årsverksbegrep, jf. korn eksempelet ovenfor.

Det viktigste er at bøndene har levekår og levestandard som resten av befolkningen og at de ser det verdt å investere i landbruket.

Det er ingenting som tyder på at bøndene som gruppe har vesentlig dårligere levekår eller levestandard enn resten av befolkningen, og for de fleste produksjonene i landbruket har overproduksjon vært et større problem enn fallende produksjon.

Hadde lønnsomheten vært svært lav ville antakelig produksjonen falt. Når det ikke skjer, betyr det antakelig at et tilstrekkelig stort antall bønder vurderer lønnsomheten som tilfredsstillende.

Derfor er det grunn til å være skeptisk til fortellingen til landbruket.