KLøR I KNOKLENE AV KJEDSOMHET AV SOLBERG OG STøRE

(Trønderdebatt): Dagens utveksling mellom statsministeren og Solberg er det kjedeligste jeg noensinne har opplevd i stortingssalen. Dersom en humortropp skulle laget en sketsj om norsk politikk på sitt aller mest selvopptatte, ville ikke tekstforfatteren greid å finne på noe slikt.

Mens det ringte inn til stortingsmøte fylte presselosjen seg raskt opp. Jeg ankom to på ti (møtet begynner ti), og det var ikke sjans til å få plass. Så jeg trasket opp til galleriet i Stortingssalen. Like før møtet ble satt, kom to jenter fra en tilreisende videregående skole og satte seg ved siden av meg, og resten av klassen satt på raden bak. De summet med hverandre, tok bilder av stortingssalen og de kjente fjesene.

Les også: Tilbake til fremtiden

Så begynte spørretimen

Statsministeren og Erna Solberg gikk mot hver sin talerstol på det røde teppet. Solberg begynte på et lengre resonnement om sysselsettingsgrad (hvor stor del av arbeidsstyrken som er i arbeid), og produktivitet.

«Sysselsettingsandelen økte det første halve året etter at Støre overtok, men nå faller den, og nå er den så vidt lavere enn den var da regjeringen overtok», sa Solberg. «Hva gjør regjeringen for å øke sysselsettingsgraden og produktiviteten?»

«I dag er trolig den dagen hvor flest arbeider i Norge, hvis vi ser på utviklingen. Vi blir flere, og folk kommer i arbeid», svarte Støre. «Det siste tallet jeg så, var på 70,1 prosent. Det er høyt, og det er bra», sa han, mens Solberg festet blikket alle andre steder enn på mannen som besvarte spørsmålet hun nettopp hadde stilt.

(I hvilke andre situasjoner enn i debatter mellom toppolitikere ser du ikke den du snakker med i øynene? For utenforstående må toppolitikerne fremstå som om de har sterke utfordringer med å knytte helt grunnleggende, normale relasjoner.)

«Sysselsettingsgraden har falt siden et halvt år etter at Jonas Gahr Støres regjering gikk på. Og den er nå på nivå med det den var da min regjering gikk av. Det er de siste tallene som eksisterer på dette. Hvis ikke regjeringen har fått det med seg, så skjønner jeg hvorfor de heller ikke har en politikk som bidrar til at vi øker sysselsettingsgraden», fortsatte Solberg.

«Hvis vi ser på sysselsettingsandelen for befolkningen 15 til 75 år, så ser vi at i 2020 ser vi 68 prosent, i 2021 68,9, i 2022 70,3, i 2023 70,1. Vi er over 70», sa Støre.

«Sysselsettingsandelen i januar 2024 var 69,8 prosent. Det er litt under det den var da min regjering gikk av. Så det har vært en fallende tendens til sysselsetting siden seks måneder inn i denne regjeringens periode. Jeg skjønner at regjeringen ikke liker å høre det, men det er fakta», sa Solberg.

«Jeg vet at representanten er veldig glad i tall. Når jeg leser fra mine tall for februar, er den sesongjusterte sysselsettingsandelen 70 prosent», svarte Støre.

På dette tidspunktet fremsto stortingssalen – med mange representanter til stede og en stappfull presselosje inkludert – helt tappet for energi.

Ved siden av meg satt de to jentene. Jeg spurte en av dem: «Forstår dere dette?»

Hun smilte diplomatisk og tappert tilbake. «Jeg tror det», svarte hun.

Les også: Skamvett etterlyses

Klør i knoklene av kjedsomhet

En kunne sikkert benyttet denne anledningen til å skrive et eller annet om det vakre i den kjedelige politikken, de trygge politikerne som er opptatt av fakta, og som ikke henfaller til populistiske one-linere og sirkus i salen.

Men det ville ikke vært redelig. Det går for eksempel an å fremstå som om det faktisk er stas å sitte i landets nasjonalforsamling, når det er duket for holmgang mellom regjering og opposisjon.

Det går også an å snakke om norsk arbeidsliv, og hvordan vi kan sørge for at flere er i arbeid, på en måte som ikke gjør at det begynner å klø i knoklene av den samme typen kjedsomhet som vi alle kjente på da vi var seks år gamle, sola skinte ute og vi var nødt til å være med foreldrene våre på handletur i en kjøkkenbutikk.

Dessuten har ikke en lengre krangel om hvorvidt sysselsettingsandelen er på 69,9 eller 70,1 prosent noe som helst å gjøre med politikk. Vi snakker om så marginale utslag at det fremstår helt useriøst å bruke tallene til å felle dom over en hvilken som helst regjering sin innsats, enten vi snakker om Solbergs avgåtte regjering, eller Støres sittende.

Jeg synes synd på skoleelevene på galleriet. Gudene skal vite at vi trenger at så mange som mulig i disse tider føler at stortingssalen også tilhører dem.

Dersom jeg var 17 år og hadde mitt første møte med Stortinget i dag, ville jeg i lang tid assosiert Stortinget med den aller, aller mest petimeteraktige, kjipeste klassekameraten, den typen som nekter å låne deg en tier i kantina av prinsipp.

Noen ganger er spørretimen Norges viktigste politiske slagmark. Til tider kan det virkelig dirre i salen, når regjering og opposisjon barker sammen. Og i motsetning til fagdebattene, rommer spørretimeformatet hele politikken – fra de mest kompliserte og tunge politiske tema, via kjappe replikkordvekslinger og vittigheter, og til infame, avslørende spørsmål om håndtering og spill.

Andre ganger, som i dag, møtes statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og opposisjonsleder og statsministerkandidat Erna Solberg (H).