INGVILD KJERKOL FORTJENER UNNSKYLDNING FOR GROVT FEILAKTIG FORHåNDSDøMMING

Fordømmelsene har vært voldsomme mot Arbeiderparti-politiker Ingvild Kjerkol etter at hun måtte gå som helseminister torsdag i forrige uke.

Særlig to påstander gikk igjen i fordømmelsene – nemlig at hun har jukset med vilje, og at det var 43 prosent tekstlikhet i oppgavene hennes i en plagiatkontroll.

Nå viser det seg at begge deler er feil.

Både Nettavisen og Adresseavisen har boret dypere i påstanden om 43 prosents tekstlikhet, men Adresseavisen kom først og kunne avsløre at en stor del av «tekstlikheten» kom fordi oppgaven fra 2021 ble sjekket opp mot det som har stått i mediene i 2024.

Utrolig nok har altså årets presseoppslag som omtaler og siterer masteroppgaven fra 2021 blitt en del av «tekstlikheten».

– Vi i nemnda har sett at det er masse treff fra medieomtale i den siste plagiatrapporten, og derfor har vi ikke lagt vekt på den rapporten i det hele tatt, sier lederen for nemnda for studentsaker, advokat Eilif Nordahl, da Adresseavisen tok kontakt med ham tirsdag kveld.

I nesten en uke har altså ikke nemnda på eget initiativ sett behov for å korrigere det fullstendig feilaktige offentlige inntrykket av mengden tekstlikhet i Ingvild Kjerkol og hennes medstudents masteroppgave!

Fordømt av mediene og av eksperter

Det er nemndas egen rapport som er kilden for feilinntrykket. I rapporten står det om en ny undersøkelse hvor denne gangen «viste plagiatkontrollen et tekstsammenfall på til sammen 43 prosent med ulike kilder fordelt over 461 tekstblokker».

Påstanden ble delt av TV 2 og NTB og gjengitt i så godt som alle store medier – blant annet Aftenposten, Finansavisen, Dagbladet, NRK, Nettavisen og VG, samt en rekke mindre medier. Flere millioner lesere fikk sitatet fra klagenemnda servert gjennom massemediene.

Det ble starten på en serie voldsomme angrep på sosiale medier som Facebook, men også i en rekke redaktørstyrte medier. Svært få fikk med seg et svar Kjerkol la i en lang Facebook-tråd med et voldsomt angrep fra tidligere Venstre-politiker Mathias Fischer:

– 43 prosent i den nyeste rapporten inkluderer treff også på selve oppgaven og alt som er skrevet om oppgaven siden 20. januar, for eksempel VG og andre medier sine artikler, skriver Ingvild Kjerkol.

Nettavisens gjennomgåelse av rapporten bekrefter dette: Presseartikler fra 2024 er altså med i en plagiatkontroll for noe som ble skrevet i 2021.

Les også: Hvilke konsekvenser bør de nye opplysningen få?

Mye kunstig, lite intelligens

Mange av anklagene mot den tidligere statsråden stammer fra ulike plagiatkontroller som er gjennomført med kunstig intelligens. Ved å sammenligne med andre publiserte arbeider finner man tekstlikhet – eller match – der avsnitt er identiske eller ligner på hverandre.

Det er helt normalt med 20 prosent tekstlikhet i masteroppgaver, blant annet fordi studenter følger samme oppskrift for innholdsfortegnelse, litteraturliste og referanser. Det er også vanlig å ha samme faglitteratur i bunn, samtidig som mange studenter har hatt samme foreleser og sett samme presentasjon.

Det er særlig tre fenomener som gjør at kunstig intelligens må suppleres med normal intelligens:

• Hvordan behandler man sitat av sitat (altså hvis en annen masteroppgave sammenfatter og refererer til en felles kilde som begge bruker)?
• Hvordan ser man på såkalt transport av plagiat, for eksempel at flere studenter bruker de samme formuleringene fra en forelesning?
• Er all klipp og lim plagiat, eller er det et krav til at det må være et reelt meningsinnhold og ikke selvfølgeligheter?

Poenget er at dataprogrammer med kunstig intelligens må suppleres av menneskelig skjønn og virkelig intelligens.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Kjerkol får faglig støtte

Mens fordømmelsen av Ingvild Kjerkol er sterk i offentligheten, er meningene høyst delte blant fagfolkene som har vært inne i saken:

• Sensorene som bedømte oppgaven til B i 2021 var kjent med de aller fleste tekstlikhetene da oppgaven ble sensurert, og de står fast på sin vurdering i en ny uttalelse i 2024.
• En spesialoppnevnt kommisjon som gikk gjennom saken i februar 2024 deler hovedsakelig sensorenes vurdering, men mener at det er enkelte tilfeller som må vurderes nærmere.
• Fagfolkene påpeker feil i referanser og sitering, og er kritisk til sjusk og feil, men ingen av dem påstår at Ingvild Kjerkol eller medstudentene bevisst jukset med viten og vilje.

Les også: Kjerkols masteroppgave: Kritisk til fusk-konklusjon

Les også: Mediene blåste opp tekstlikheten i Kjerkols masteroppgave

Les også: Nettavisen erfarer: Kjerkol ble feilinformert om juksedommen

Fusk, men under tvil

Den spesialoppnevnte kommisjonen avviser langt de fleste påstandene om plagiat når de går gjennom tilfellene av tekstoverlapp. Professor Lars Klemsdal ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo sier det tydelig: – Vi kom fram til at det var mistanke om fusk som følge av plagiat, men i langt mindre omfang og under tvil, sier han til Khrono.

Nettavisen har gjennomlest deres åtte sider lange rapport, og der er det ikke snakk om 20 eller 43 prosent tekstoverlapp, men bare et par tilfeller der man har mistanke om fusk – altså klipp og lim fra andre kilder. Senere tok man tilbake et av tilfellene i en tilføyelse der professor Lars Klemsdal skriver at det «er derfor urimelig å hevde at det dreier seg om plagiat …».

30 minutter på å forklare seg

Svært mange opplevde Ingvild Kjerkols pressekonferanse som arrogant og kritiserte henne for ikke å legge seg flat.

Men det var før man fikk vite at klagenemnda på onsdag ettermiddag først hadde gitt beskjed om at de foreløpig hadde konkludert med at Ingvild Kjerkol hadde opptrådt grovt uaktsomt, men altså ikke hadde jukset bevisst. Det var først dagen etter – og rett før pressekonferansen – at hunf ikk den endelige konklusjonen som endte med å påstå at det var forsettlig, altså juks med viten og vilje. Det ble spikeren i kista for Ingvild Kjerkols statsrådsposisjon.

Svært få fikk med seg Ingvild Kjerkols forsøk på å dempe kritikken i debattråden under et voldsomt angrep på Facebook, der det fremgår at hun fikk 30 minutter på å forberede hva hun skulle si.

Dette skjedde på fredag, og altså et døgn etter avgangen. Svært få la også merke til at statsråden forsøkte å moderere oppfatningen om at det angivelig var 43 prosent tekstlikhet i oppgaven hennes.

Det står for øvrig heller ikke i møtereferatet fra Nemnda for studentsaker at de så bort fra plagiatrapporten som angivelig viste 43 prosent, slik nemndas leder nå sier.

Lettere å forstå Ingvild Kjerkols reaksjon

Både Nettavisen, Aftenposten og Khrono har publisert saker som nyanserer grunnlaget for den brutale fordømmelsen av Ingvild Kjerkol. Det kommer ikke til å gi henne statsrådsposten tilbake, men kan kanskje opprette noe av hennes tapte ære, og i det minste forklare hvorfor hun ikke la seg flat i avskjedstalen.

Klagenemnda, som består av fem personer – en advokat, to vitenskapsfolk og to studenter – har ikke gjennomført egne undersøkelser som viser flere tilfeller av tekstlikhet enn de ulike plagiatkontrollene og rapportene fra de første sensorene og den sakkyndige komiteen.

Ikke på noe punkt i de 23 dokumentene som lå på nemndas bord står det ett ord om bevisst juks. Det var heller ikke den foreløpige konklusjonen etter møtet, men ble til en konklusjon da møtereferatet ble sendt rundt for signering, etter det Nettavisen erfarer.

Men det er konklusjonen om forsettlig juks som kostet helseministeren hennes stilling i regjeringen. Og det var påstanden om 43 prosent tekstlikhet som ble «sannheten» i offentligheten.

Konklusjon: Den fagkyndige komiteen kritiserer sitatskikken i oppgaven til Ingvild Kjerkol og medstudenten, og har et par tilfeller der de mistenker juks, men da i betydningen klipp og lim uten kildehenvisning. Det er dårlig akademisk stil og kan være grunnlag for å annullere masteroppgaven på et faglig grunnlag. Men derfra til å fradømme Ingvild Kjerkol all ære, er et langt stykke. De som har brukt påstanden om 43 prosent tekstlikhet til å fordømme henne offentlig, skylder Ingvild Kjerkol en unnskyldning.