INGEN KAN FORTELLE KVINNER HVA DE SKAL GJøRE

(Nordnorsk debatt): – Jeg tror vi kommer til å velge selvutslettelse fremfor å fortelle kvinner at de bør ha noen begrensninger på hvem de skal date eller ligge med, sier forsker og forfatter Mads Larsen til VG.

Det mener Larsen er en utfordring for den vestlige verden. Det liberale demokratiet tillater oss ikke å kontrollere kvinner slik autoritære stater gjør. Derfor får vi befolkningsnedgang, mener Larsen.

Og menn får ikke sex, noe som gjør dem urealisert, deprimert og selvmordsutsatt, sier han i Morgenbladet.

Å mene at samfunnet burde styre kvinners reproduktive valg, for fellesskapets beste, har et navn, som Larsen ikke nevner. Det heter fascisme.

For ordens skyld, mener ikke Larsen at vi bør gjøre antidemokratiske tiltak for å redde demokratiet.

Men han forenkler, så det griner etter. En komplisert nedgang i befolkningsvekst skyldes ifølge Larsen en enkeltfaktor: Kvinnens seksuelle makt – en kresenhet i valg av partner – som ikke lar seg kontrollere av staten.

Sammen med evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair har Mads Larsen skrevet en analyse av romanen «Halva Malmö består av killar som dumpat mig» av Amanda Romare. Den handler om en kvinne som mislykkes på Tinder.

Den bokanalysen, og analysen av serien «Sigurd får ikke pult», danner grunnlaget for tolkningen. Som altså gir Larsen autoritet til å si med den den største selvsikkerhet:

– Datingappene truer den vestlige sivilisasjonen. Vi har trykket på den røde knappen for selvdestruering, men vi har valgt å gjøre det så sakte at det ikke føles så alvorlig. Og vi skal gjøre det med en metode som vi ikke har kulturelle grep for å stanse.

Hele den vestlige sivilisasjonen er altså truet av at kvinner er altfor kresne på datingapper.

Vi blir færre. Undergangen er nær. Men fordi vi ikke er autoritære fasciststater, har vi ingen virkemidler til å motvirke vår undergang.

At den vestlige verden ikke befatter seg med kontroll av kvinnens autonomi, er beviselig feil. I USA har man innskrenket betydelig på kvinners rett til å bestemme selv over egen seksuelle og reproduktive helse.

Der skryter de av at de er vuggen til det liberale vestlige demokratiet.

Les også: Er kvinner for kresne på datingapper?

Samfunnet må gjøre noe, mener Larsen, og vil ikke instruere. Men så gjør han det likevel: Det er kvinner som må gjøres i stand til å velge smartere, for fellesskapets skyld. Vi tror vi fortjener bedre menn enn vi får. På toppen blir vi miserable single også. Det har Larsen lest i romanen. Og snakket med noen venninner om, ifølge Morgenbladet.

Larsen tukter oss heldigvis ikke, eller roper i illsinne. Han er ikke fascist. Han skisserer ut demokratiets paradoks: Han konstruerer tankeeksperimenter som konkluderer at den mest effektive løsningen på problemet er innskrenking av individuell frihet.

Men fordi vi ikke kan ta i bruk kjipe virkemidler for å kontrollere kvinnene, er sivilisasjonen vår mer eller mindre fucked.

Det bør noen fortelle kineserne om, som har forsøkt seg på autoritær befolkningskontroll. Det har feilet miserabelt. Ideer om kontroll av kvinners valgfrihet, for fellesskapets beste, er ikke originale.

Larsen har vært opptatt av kvinners seksuelle makt i over 20 år, først som forfatter, og nå som forsker. Om «Pornopung» skriver Gyldendal: «Karl og samboerne Leo og Christian har kommet fram til en felles dyp bekjennelse: Det gjelder å ta seg til rette i en verden der kvinnene har makta og alle fordelene, og der det bare er plass til de mest sjarmerende drittsekkene.»

Det er ikke langt unna den slutningen Larsen kommer i sin forskning.

Men det er forskjell på fiksjon og forskning.

Les også: Hvorfor blir ikke kvinner bare sammen med en snill mann?

Det burde være det. Og forskninga til Larsen burde ha fått mer kritisk gjennomgang. Ikke fordi han provoserer, men fordi han begrunner sine argumenter svakt.

Morgenbladet, for eksempel, skriver at Larsen har forsket på insigns, den kvinnelige ekvivalenten av incels. Det har han ikke. Han har skrevet en tolkning av to fiktive fortellinger.

Og begrunnet denne tolkningen med en omstridt gren av psykologien. Samt en smule bekreftelsesbias.

Den tidligere Dagbladet-journalisten, og «Lesbisk nigger «og «Pornopung»-forfatteren, kan trykke på de tabloide knappene. Derfor fører en smal kulturanalyse, publisert i et mindre kjent tidsskrift, til intervjuer i Morgenbladet, VG, og debatt i Dagsnytt 18.

Les også: Mine døtre skal ikke være sexy

Når det gjelder popularisering av forskning fremstår han som meget kompetent.

Men redningen for den vestlige sivilisasjonen, finner vi ikke i hans tekstanalyse.

Der tenker jeg at det fortsatt er mer nyttig å kjempe videre for individets ukrenkelige frihet til å velge sitt livsløp selv.

Det er en kjerneverdi i de liberale demokratier. Uten den rakner grunnlaget for den vestlige sivilisasjonen, garantert.

Så får de ungene som kommer, komme.