HVORDAN KAN MAN BLI FRIKJENT, MEN SAMTIDIG BLI DøMT TIL å BETALE ERSTATNING?

Rettssystemet i Norge skiller mellom straffesaker og sivilsaker.

Saker som omhandler straffbare kriminelle handlinger, som for eksempel voldtekt og drap, er typiske straffesaker. Men når slike saker er oppe i retten føres det ofte erstatningssaker i tillegg. Saker hvor det bes om at gjerningspersonen skal betale erstatning til enten offeret eller offerets familie hvis det er snakk om drap.

Opp gjennom norsk rettshistorie har det derimot skjedd at gjerningspersonen har blitt frikjent for selve handlingen, men likevel dømt til å betale erstatning.

Den mest kjente saken i trolig i Birgitte Tengs-saken, hvor hennes fetter ble frifunnet for drap, men fortsatt dømt til å betale erstatning.

Og nå har det skjedd igjen.

I en mye omtalt gruppevoldtektssak i Bergen ble tre menn tidligere denne måneden frifunnet for voldtekt i Gulating lagmannsrett, men to av dem ble likevel dømt til å betale erstatning til offeret.

Hvordan er dette mulig?

Strengere krav i en straffesak

– Rettssystemet stiller et krav om hvor gode bevisene må være for å kunne domfelle noen. Det er dette vi kaller «beviskrav». Beviskravet er strengere i en straffesak enn en erstatningssak, altså en sivil sak, forklarer advokat Muhammad Saqib Rizwani i Insa advokater.

For å domfelle noen i en straffesak, kreves det at det er bevist utover enhver rimelig tid at vedkommende har begått den straffbare handlingen, forklarer Rizwani videre.

– Med andre ord, hvis dommerne er i tvil om vedkommende har gjort den straffbare handlinger, så skal ikke vedkommende dømmes.

Mer sannsynlig enn ikke

Men for å domfelle noen i en sivil sak, som en erstatningssak er, kreves det kun at det er mer sannsynlig at vedkommende har begått handlingen enn at hen ikke har det, forteller advokaten.

Det er dette som er årsaken til at man kan frifinnes i en straffesak, men samtidig dømmes til å betale erstatning.

– I et slikt tilfelle har dommerne kommet frem til at de er i tvil om vedkommende har begått den straffbare handlingen, og derfor frifinnes vedkommende i straffesaken. Samtidig mener dommerne at det er mer sannsynlig at vedkommende har begått handlingen enn ikke, og derfor dømmes hen til å betale erstatning.

2024-04-16T19:02:57Z dg43tfdfdgfd