HVA HANDLER VIKTOR ORBANS «FREDSOPPDRAG» OM?

EU har fratatt Ungarn retten til å være vertskap for det neste utenriks- og forsvarsministermøtet og sier det er på grunn av «landets holdning til krigen i Ukraina».

Det kommer etter at EU-topper har rast over at Ungarns statsminister Viktor Orban dro til Moskva for møter med president Vladimir Putin tidligere denne måneden.

Ifølge EU-toppene «bulldoser» Orban EUs verdier.

Les også: Ukraina, EU og Nato kritiserer Orbans Putin-besøk

«Fredsoppdrag» eller vennskap med Putin?

Ungarn har overtatt formannskapet i EU, og Orban skal lede Brussel i seks måneder.

Orban kaller sin reise til Moskva for et «fredsoppdrag». Om han valgte å møte Putin fordi han er redd for krig på kontinentet eller fordi har andre planer, er usikkert. Orbans perspektiver skaper uansett enorme splittelser – ikke bare internt i Europa, men i hele verden.

Mange land støtter han i hans budskap om fred. Vestlige aktører, derimot, mener han har en skjult agenda og jobber med president Putin.

Den ungarske regjeringen forklarer selv at det den jobber for fredsmuligheter i form av samarbeid, og samtale, og ikke mer krig.

Orbans planer er satt på pause

Viktor Orban er EUs «rebelske sønn» – et navn han ofte får kastet etter seg i internasjonal presse. Den eneste forskjellen er at denne gangen har landet formannskapet i EU og er ikke bare et medlem.

I denne seks måneders perioden skulle egentlig Ungarn lede ministermøter og representere medlemslandene i forhandlinger med Europaparlamentet, også i Europakommisjonen.

Nå ser det ut til at hans kjøreplan ikke vil rulles ut som planlagt.

Alene mot Russland

Med tanke på det internasjonale klimaet er Orban også en som har omtalt valget i USA. Orban er ganske sikker på at hvis Trump blir president «vil han aldri støtte Ukraina».

Orban har nok rett i det, for Trump – businessmannen – er ikke en som bryr seg stort om politikk hvis ikke politikken leder til monetær gevinst. Noe krigen ikke gjør for USA, utenom våpensalget selvsagt.

Hvis Trump blir president og bestemmer seg for å trekke USA ut av krigen i Europa, burde man revurdere mer samarbeid? Tør vi stå alene mot Russland?

Og videre, er vi enige i at Viktor Orban tar helt feil når han snakker om å jobbe for fred og ikke for krig?

Er ikke denne debatten om krig og fred en debatt vi burde dra fram oftere, istedenfor å bastant si at han tar feil?

Bør vi i stedet ta Viktor Orbans fredsoppdrag på alvor?

Orban skulle aldri agert alene uten resten av EU-landenes støtte. Det er derfor helt feil av ham.

Men, tanken bak å dra på en slik «fredsturné» kan ha andre hensikter enn å lete etter vennskap med Putin, som for eksempel å lete etter samarbeid og fred mellom øst og vest. En tredjevei, som mange savner.

Europeere mener bistand til Ukraina bør fortsette

For utenom Orban – og det han driver med i form av sin egen agenda – har vi også EU velgerne, som alle har sine perspektiver. Det er ikke lett for borgere av Europa å vite hvilket perspektiv de støtter.

Skal man jobbe for fred og samarbeid, eller er det altfor sent å snakke om slik «myk politikk»?

Ifølge Euronews mener 36 prosent av europeere at EU skal fortsette å gi bistand (ikke våpen) til Ukraina, 36 prosent ser det som viktig, men ikke en prioritet, 27 prosent ser det som et sekundært problem.

Det finnes dermed mange som ikke vil ha krig og konflikt.

Sammenheng mellom Ukraina-krigen og kronefallet

Rent økonomisk ser vi at kronekursen faller dramatisk i disse dager. Mange mener at det finnes en direkte sammenhengen mellom starten på krigen i Ukraina og kronefallet.

Men kronefallet er bare en av flere ting som endrer seg i kulissene. Et endret statsbudsjett, der man gir mer penger til forsvaret er en annen forandring. Mer penger til forsvaret betyr også mindre penger andre steder i samfunnet.

Øst-Europa vet hva krig koster

Folk har enda ikke kjent krigen på kroppen. Selv om vi nå lever i en relativt fredelig periode, er den i ferd med å bli mer ustabil.

Det å leve i et samfunn uten konflikt og krig er noe vi kjenner godt til i Vesten og vi har ingen anelse av hvordan livet blir hvis vi må leve med krig. Vi kjenner ikke til den økonomiske byrden eller den fysiske og psykiske uroen.

De som kjenner til krig, frykter krig.

Det er mange i Øst-Europa som er enige med statsminister Orban. Kanskje fordi i Øst-Europa så er også det historiske minnet annerledes?

Mange i Øst-Europa er altfor godt kjent med hva det vil si å skulle kjempe mot russiske styrker. Ungarn var 45 år under Sovjetunionen, en dyster del av landets historie – som ungarere ikke vil gjenoppleve.

Vesten burde tenke annerledes

Hvorfor diskuterer vi ikke temaet – fred?

Vi i Vesten burde tenke annerledes, slik at vi ikke blir nødt til å forholde oss til flere tiår med krig.

Vi trenger ikke være enige med Orban, men man må kunne diskutere temaet før det blir for sent.

I liberale demokratier, slik Norge er, bør det finnes rom for å diskutere andre løsninger.

Det er ingen som burde ønske seg et sterkt Russland i Europa, og spesielt ikke et sterkt Russland som tar for seg deler av kontinentet i strid med internasjonal lov.

Men samtidig er det heller ingen som burde ønske seg en tilværelse der man er konstant er i krig. Om det finnes en tredje vei, en tredje løsning, er det ikke verdt å undersøke?

Kan det hende Orban sine besøk var siste mulighet før vi kjører oss fast i et spor vi ikke kan komme oss ut av?