HJEMME-ALENE-FESTEN ER OVER – OG VI RYDDER SJøL

(Gudbrandsdølen Dagningen): Det er få spor av at regjeringa vil holde kommunene strammere i ørene i forsøk på å begrense nedbygging av nye arealer og mer naturtap. Kanskje er det heller ikke tukt og overstyring som trengs. Lokalpolitikere har lært av gamle feil og synder.

I debatten om naturtap og tiltak der folk og folkelig aktivitet fortrenger natur, har vi helst snakket om hytter. Eller om hytter og veger. Satellittbilder som viser landskap i endring dokumenterer ødeleggelser. Si gjerne at det ser verre ut enn det er, fordi få av sårene har fått gro. Der naturlig vegetasjon skal få anledning til å reetablere seg, snakker vi om mange år. Det er ikke som å rulle ut ferdig plen rundt husveggene i lavlandet.

Inntrykket blir annerledes når noe slår rot og vokser seg til. Satellittbildene blir penere, men effekten av inngrepene som er gjort er der like fullt.

Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo fra Venstre omtaler naturforvaltninga i Kommune-Norge som en «heime-aleine-fest». Den festen var heftig, men den er langt på veg over. Dels fordi etterspørselen etter nye hytter er svært lav. Men også fordi foreldre har kommet hjem og sett sporene etter festen Bjørlo snakker om, deltar i oppryddingen, og lager nye og bedre rammer for de neste selskapelighetene.

Vi var tidlig ute med å snakke om også de negative sidene av hytteboomen i Gudbrandsdalen. Vi så omsider at mye gikk for fort. Tunge grunnlagsinvesteringer måtte svares ut med raske salg. Når håndverkerbilene hadde logo med hovedstadsadresse eller utenlandske skilt, var det åpenbart at mange av millionene som ble brukt på å grave i bakken eller bygge oppå, forsvant ut av bygdene like raskt som vannet i de største elvene.

Utmarksressursen som ble avsatt til fritidsbebyggelse skulle være en karamell å suge lenge på. I stedet gikk den rett i svelget.

Nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet er like rundt hjørnet. Det vil si, de ble nylig sendt på høring. Det betyr at det vil ta litt tid, men vi ser likevel hva som kommer. Nå sier regjeringen for eksempel at «Ved revidering av kommuneplanens arealdel bør kommunen vurdere om tidligere vedtatt arealbruk svarer til dagens og framtidens forventede behov og gjeldende nasjonale og regionale føringer for arealbruk. Det skal vurderes å ta ut eller redusere omfanget av utbyggingsarealer som ikke lenger bør bygges ut.»

Der er vi. Der er lokale folkevalgte på bygdene som nå snakker om «markagrense», om fortetting, og om å ta hensyn til både urørt natur og natur som brukes til andre formål, som for eksempel matproduksjon. Lokalpolitikere som var med på «heime-aleine-fest», har blitt voksne.

Vi som enten var med på eller var tilskuere til det store hytterallyet, har blitt både langsommere og mer ansvarlige. Festen går videre, men den fortsetter i roligere og kontrollerte former.

Kritikken mot regjeringens forslag til nye retningslinjer, er at det står «bør» - der en styringskåt Venstre-politiker og andre mener det bør stå «skal».

Det er pussig hvordan de som satt med makt da markedskreftene herjet som verst i fjellheim ikke forsøkte å legge hånda på rattet før etter at «heime-aleine-festen» var over.

Nå vil hyttekommuner flest vise at de har lært og forstår. Når regjeringen sier at i fjell og utmark bør fritidsboligområder avgrenses mot sammenhengende natur-, villrein- og friluftsområder, kulturmiljøer, og viktige områder for landbruk, reindrift og andre næringer, treffer stikkordene ganske godt det som er i ferd å bli moderne arealforvaltning i Gudbrandsdalen.

Les også: Flere vil dø på hytta – men hvem skal ta regningen?

Les også: Nye hytter bygges i fleng, mens kulturhistorie råtner på rot