HERREGUD, SOM VI SYTER OVER RUSSEN

Det stunder mot vår, og like sikkert som at april først kommer som Margot Robbie for deretter å bestemme seg for å bli til Cruella de Vil, så får vi de årlige klagesangene over russetiden. Oftest framsatt av godt voksne som alltid har glemt at kua selv en gang har vært kalv.

Det er kun det negative som nevnes, ferske saker er blant annet en rektor som advarer om vold blant russen, doggy-bussen fra Bryne har fått kjøreforbud, og nå sist, Elisabeth M. Romark som hevder at russetiden ikke er uskyldig moro.

Les saken: Russetiden er ikke uskyldig moro. Ikke søren

Voksne folk som syter over russen bør se seg selv i speilet. Herregud, som vi syter!

Vi klager over at de fester og bråker for mye, at de svir av for mye penger. Russetiden skildres som om alle bor på Oslos Vestkant og er barn av Adam, Jeppe og Henrik i «Exit.» Men slik er det jo ikke.

De aller fleste russ er helt normale ungdommer og fester ikke i busser med doggystyle-motiv. De har ikke engang russebuss.

Les også: Er du irritert på russen?

Tagget ned med obskøniteter

Og se om ikke samfunnet har endret seg siden vi som nå er voksne og var russ i juratiden en gang. Folk flest har langt bedre råd i dag enn på 70-tallet; boliger og hytter er større, vi reiser mer og har et generelt sett mye høyere forbruk.

Og det gjelder jo selvsagt også ungdommen, herunder russen, noe annet ville vært helt unaturlig.

I motsetning til tidligere har vi nå russegrupper, noe som kan oppleves som ekskluderende for en del. Men de historiene som blir fortalt er selvsagt utelukkende om utestengelse. Selv om det finnes mange russegrupper som er inkluderende, og tar de som ikke har så stor omgangskrets inn i varmen.

Rekk opp hånden alle som vokste opp på 70/80-tallet og med hånden på hjertet kan si at de aldri så noen som ble mobbet eller utestengt? Akkurat. Poenget er jo at det ikke ble snakket om det.

Også før var det svarte får blant ungdommen; jeg kan knapt huske et offentlig toalett eller ryggen på et bussete som ikke var tagget ned med obskøniteter.

Nei, det var slett ikke bare bygging av landet, dugnad, solidaritet og fellesskap i beste Gerhardsen-ånd. Det var også da mobbing, vold, utestengelse og ungdommer som hadde det fryktelig vanskelig. Men dette ble feiet under teppet.

Les også: Ørjan Greiff Johnsen

Russetiden er ikke bare dyster

Problemet i dag er kanskje at vi snakker for mye om det negative. Det er dette som løftes fram, også når det gjelder russen.

Vi gjør fortellinger om enkelttilfeller til generelle sannheter. Det at noen russ utestenges, blir historien om at all russ utestenger medelever.

En enslig pornobuss får større dekning enn krigen i Gaza.

Når leste du sist noe positivt om dagens unge? Om at mange av de er varme, omsorgsfulle mennesker som tar vare på andre?

Selv kan jeg ikke huske det. Det er kun det negative som kommer fram, også når det gjelder russen. Så i stedet for å snakke dem enda mer ned, la oss heller unne dem en fin og inkluderende russefeiring. De blir tidsnok opptatt av studielån og styringsrenten til Norges Bank.

Skulle noen likevel mene at de er en samling bortskjemte drittunger, så bør vi kanskje se oss selv i speilet. Det er vi som har satt dem til verden. Det er vi som har oppdratt dem.

Og til russen – god feiring, kos dere og ikke hør for mye på voksne som ikke var noe bedre enn det dere er.