HAVBRUKSNæRINGEN Må FORBEDRE SEG
Havbruksnæringen må forbedre seg
Erik Stephansen er kjent for sin spisse penn. Ord slår. De treffer. La det være ingen tvil: Vi har åpenbare utfordringer vi må løse. Og dernest: Vi må, som næring, bli mye flinkere til å snakke om utfordringene vi står i.
Om ikke, risikerer vi at journalister eller redaktører som Stephansen oppfatter at oppdretterne og alle vi som jobber i sjømatnæringen, faktisk ikke bryr oss om fisken. Og tro meg, det kunne ikke vært lenger fra sannheten.
Les kommentaren til Erik Stephansen her: Laksenæringen må settes under administrasjon
Utfordringer som må finne sin løsning, er ikke noe nytt i norsk havbruk. Det har heller vært hovedregelen i utviklingen av det som i dag er en av Norges viktigste næringer.
Innen havbruk er vi best i verden, men det er selvsagt ikke godt nok. Som all annen matproduksjon, driver vi et kontinuerlig forbedringsarbeid. Og det finnes ingen quick fix i en næring som håndterer mange dyr.
En laks bruker nærmere tre år fra den klekkes til den kan slaktes. De er levende vesener, og det er vår oppgave og plikt å ta best mulig vare på dem. Vi fryktet at denne vinteren ville bli tøff.
Det må omfattende endringer til
Allerede i sommer var lederen i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, ute i NRK og uttrykket bekymring for vintersår-situasjonen. Vintersår kan forebygges med vaksiner og gjennom å hindre smittespredning. Ikke ulikt covid-19.
Noe av problemet er at virus og bakterier utvikler seg fortere enn vaksinene. Derfor må vi sammen med myndighetene få på plass løsninger som intensiverer arbeidet med godkjenning av vaksiner.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har engasjert alle relevante norske forskningsmiljøer i sitt arbeid for å forbedre fiskehelse og fiskevelferd og er i gang med seks prosjekter knyttet til vintersår. I alt går 400 millioner kroner til havbruksforskning i årets budsjett.
Sjømat Norge lanserte før jul et omfattende arbeid knyttet til å forhindre smittespredning. Bakterier, virus og parasitter som er årsaken til mange av utfordringene, er der fra naturen sin side. Sjømat produseres i sjøvann hvor mikroorganismer sprer seg relativt lett. Det må omfattende endringer til, som vil ta tid, før en ser klare forbedringer.
Potensiell smitte mellom de ulike produksjonssonene må reduseres. Avstand mellom sonene må økes, transport av levende fisk mellom anlegg må begrenses, og fisken som settes ut i sjøen må være robust. Nå er havbruksbedriftene i alle regioner i gang med å se på hvordan dette skal løses lokalt.
Sjømat Norge skal også ha en tett dialog med myndighetene slik at vi sikrer at også de tilrettelegger for bedre bruk av arealene.
Les også:
Negative medieoppslag
Redaktør Stephansen mener at havbruk i dag må settes under administrasjon. Er det noe havbruk allerede har mye, så er det lover og regler. Seks ulike departement, ni forskjellige sektorlover på tre ulike forvaltningsnivå. Vi har 23 ulike tilsynsorganer. Jeg påpeker ikke dette for å si at regler – og etterlevelsen av dem – ikke kan bli bedre. Det kan det.
Regler skal etterleves, og vi som næring ønsker inspeksjon fra tilsynsmyndighetene. Både varslede og uvarslede tilsyn.
Det jobbes nå med endringer i dyrevelferdsloven. Det vil også være med å sikre fiskens velferd, og vi vil bidra for å få på plass et så hensiktsmessig regelverk som mulig.
Vi er også opptatt av å ta forbrukeruro på alvor i lys av svært negative medieoppslag det siste halvåret. For å være helt tydelig:
Selvdød fisk brukes selvsagt ikke til menneskemat, det ville vært lovstridig og noe Sjømat Norge åpenbart ser på som uakseptabelt.
Mattryggheten er, og vil alltid være, avgjørende for sjømatprodusentene. Mattilsynet fører tilsyn med næringen og følger opp et strengt regelverk som definerer hva som er trygt å spise.
Arbeidet med å styrke fiskens helse og velferd er øverst på agendaen i norsk havbruksnæring. Likevel vil det ta tid å nå de målene vi setter oss. Men vi skal allerede nå bli mye flinkere til å vise hvordan vi jobber og dele den forbedringsreisen vår næring er på.
Frisk fisk med god velferd er et krystallklart mål for alle Sjømat Norges medlemmer.
Les også: Unngår du å spise laks?