FRI BøR KASTES UT AV SKOLEN

På Dagsnytt18 i går kom det fram at KrFU vil at FRI skal miste sin mulighet til å holde undervisningsopplegg om kjønnsspørsmål i skoler og barnehager. De vil heller at uavhengige fagfolk må stå for eventuelle kurs.

Det er veldig vanskelig å ikke gi KrFU rett i dette. Og det blir bare vanskeligere og vanskeligere for hver faglige uttalelse som kommer.

Ordet «fag» er nemlig et springende punkt her, og du vil lese det et uholdbart antall ganger i denne teksten.

Uholdbar praksis

FRIs fagavdeling Rosa Kompetanse brukes i dag i flere skoler over hele landet. Men Rosa Kompetanse er altså et underbruk av en ganske radikal politisk aktivist- og interesseorganisasjon.

Deres fremste medisinske og faglige forbilde de siste tiårene – Esben Esther Pirelli Benestad – har tidligere blitt fratatt sin legelisens grunnet faglig uholdbar praksis. Benestad kan nå igjen praktisere sitt legefag, men under restriksjoner fra helsemyndighetene. De faglig overordnede.

Om man skal se etter faglig grunnlag for påstandene og ideene til FRI, så begynner det imidlertid å bli litt skrint.

Faglig?

Her i Norge har både Folkehelseinstituttet, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) og samtlige fagdirektører i våre fire helseforetak talt FRI midt imot på helt sentrale områder. Det samme har Nasjonal behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens på Rikshospitalet.

Men hva er reaksjonene fra aktivister og kommentatorer i FRI og deres omland på alle disse tonntunge, faglige uttalelsene og rapportene som ikke er enige med dem? At ingen av dem har faglig grunnlag!

UKOM vil gjennomføre «ufaglige innskrenkinger», sies det. FRI kritiserte rapporten sterkt, skriver de. Og kaller den derfor «sterkt kritisert».

Man kan etter hvert spørre seg hva ordet «fag» egentlig betyr.

Les også: Espen Goffeng

Et hint om hvor problemet ligger

Leder i FRI sier også på Dagsnytt18 at Rosa Kompetanse består av «lærere som jobber med å undervise andre lærere».

Er disse lærerne faglig utdannede psykologer eller leger?

Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) har leid inn jurister for å stå imot forslagene til fagdirektørene, som er opptatt av sikkerheten i behandlingen. De skriver i sin sak om dette at «det er en kjent taktikk fra anti-trans-bevegelsen å skyve barn og unge foran seg og late som om man er bekymret for pasientsikkerhet».

Er fagdirektørene våre med i anti-trans-bevegelsen?

Overlege Anne Wæhre ved Rikshospitalet kan kanskje gi oss et hint om hvor problemet ligger. Når Klassekampen sier til henne at FRI mener det er «faglige bevis for at hormonbehandling er trygt», svarer hun:

«Da har de ikke forstått dette med gjennomgang av faglitteratur og evidens og hvordan man graderer forskningsartikler».

Internasjonalt

Internasjonalt ser det ikke så mye bedre ut. I flere av våre naboland har grundige faglige gjennomganger av faglig tunge helsemyndigheter kommet fram til – på faglig grunnlag – at behandlingsformene FRI i flere år har stått hardnakket for, må begrenses eller avsluttes.

For få dager siden kom den faglig tyngste gjennomgangen av behandling for unge med kjønnsinkongruens ut, nemlig Cass-rapporten i Storbritannia. Den var bredt sammensatt av folk fra flere forskjellige kategorier av fag.

Fag, fag, fag. Nothing but fag. Den faglige grunnmuren går ned til grunnfjellet.

Men også denne blir møtt med at den ikke er faglig.

Jeg har lest og skrevet om denne rapporten. Og det er få kontaktpunkter mellom denne faglige mastodonten og FRIs´ ideer om behandling.

Les også: Medisin vinner terreng mot ideologi i transdebatten

Hvilket aktivister her i Norge selv har gitt klart og tydelig uttrykk for. Det de er enige om er at unge med kjønnsinkongruens bør få et bedre og jevnere behandlingstilbud. Men der stopper det stort sett.

Det man står igjen med som internasjonal henvisning er stort sett den amerikanske organisasjonen WPATH. I Cass-rapporten kan man lese en grundig gjennomgang av forskningen denne organisasjonen støtter seg på. Og det er – for å si det mildt – ikke spesielt faglig imponerende om man vet noe om hvordan faglig forskning måles.

Hvorfor skolene?

Så hvorfor har den norske politikken gitt FRI muligheten til å være den eneste organisasjonen som aktivt reiser rundt og påvirker norske lærere, barnehageansatte og elever?

Fordi en slik beslutning er politisk, og ikke faglig.

Det er faktisk den eneste forklaringen jeg nå er i stand til å finne.

Alle rapporter som peker på hvorfor det har skjedd en mangedobling av unge med denne tilstanden, peker nå på sosial påvirkning som en av aspektene. Gjerne som en stor en. Denne påvirkningen kommer fra jevnaldrende, behandlere og voksne. Men først og fremst gjennom sosiale medier.

Cass-rapporten peker på at også «sosial transisjon» – altså å bytte kjønn sosialt men ikke medisinsk – kan føre til at man går videre med medisinsk behandling selv om dette ikke er riktig.

Så hvorfor oppfordres barn helt ned i barnehagealder om å kjenne på om de kanskje er født i feil kjønn? Om det faktisk er noe så radikalt med dem at de er født med feil hjerne i feil kropp?

Hva slags påvirkning har det på lærere og barneskoleelever når «fagpersoner» kommer og snakker til dem om dette på måter fagmiljøer ikke er enig i? Og som flere faglig tunge rapporter mener kan føre til at unge går inn i diagnoser som ikke er riktig for dem?

Og hva gjør det med disse elevene at den faktiske faglige tyngden ikke er der og snakker med dem?

Denne ubalansen bør nå være helt åpenbar. Og det er noe politikerne våre faktisk er nødt til å gjøre noe med, om de har noe som helst respekt for faglig tyngde.

Selv om de kan bli kalt stygge ting ved å gjøre det. Fra ikke-faglige.

TV-verten Bill Maher sa det kontroversielt og på absolutt null faglig grunnlag på sitt siste show: vi voksne kan drive med kulturkrigen vår. Men kanskje vi skal la barna ta en pause.

Rosa kompetanse

Her er en oversikt over lærerne i Rosa Kompetanse:

• Leder Marthe Øvrum er sosiolog.
• Linn Yttervik, fungerende leder Rosa kompetanse barnehage.
• Miriam Aurora Hammeren Pedersen er sosialantropolog.
• Eivind Bjørkgård Moe finner jeg ikke noe om.
• Mathias Holst gikk på Oslo Handelsgymnasium og høyskolen i Telemark.
• Audrey Charlotte Chisholm Høibråten mastergrad I helse- utvikling og samfunnspsykologi.
• Marit Myreng sykepleier Sex og samfunn.
• Sunniva Jarmann studerte drama og er tidligere teaterlærer.
• Heidi Leona Norum-Wilmar er mastergrad barnevernspedagog.
• Elsa Skjong-Arnestad, ingen utdannelse på siden.