FORMUESSKATT: SKIVEBOM AV GUNNAR STAVRUM

Den siste uka har Asker kommune fått stor oppmerksomhet om sitt forslag om å utrede kutt av hele eller deler av den kommunale delen av formuesskatten. Diskusjonen har ført til mange misforståelser, men den største kom nok likevel av Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum i en kommentar 10. april.

Der hevder han at «Senterpartiets kommunalminister har allerede tettet hullet Asker ville utnytte i formuesskatten».

Les kommentaren til Gunnar Stavrum her: Regjeringen straffer ulydige Asker

I Norge har vi et system med delvis inntektsutjevning mellom kommuner blant annet basert på om man ligger over eller under gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger. En spesiell problemstilling oppsto i 2020 da Bø kommune i Vesterålen satte ned den kommunale delen av formuesskatten fra 0,7 til 0,2 prosent med virkning fra 1. januar 2021.

Ved å kutte formuesskatten ville Bø få lavere skatteinntekter. Spørsmålet var om kommunen ville få hoveddelen av dette skattetapet dekket fra andre kommuner gjennom inntektsutjevningen.

Solberg-regjeringen som tettet «skattehullet»

Kommunaldepartementet varslet allerede 20. mai 2020, altså lenge før Bø kuttet formuesskattesatsen, at man ville legge beregnede skatteinntekter med full formuesskatt til grunn for inntektsutjevningen, dersom noen kommuner skulle velge å benytte seg av lavere skattesatser enn maksimalsatsene.

Til tross for at dette var vedtatt, besluttet den forrige regjeringen å gjøre et unntak fra denne politikken ved å kompensere Bø for deler av bortfallet av inntekter.

Kommunen risikerte å få større krav til bidrag i inntektsutjevningen enn økt formuesskatt fra nye innbyggere. Dette unntaket skulle bare gjelde Bø fordi det var en ny og uventet effekt kommunen ikke hadde hatt oversikt over, og den skulle vare i årene 2021 og 2022.

Det ble da offentlig kjent at andre kommuner som vurderte å kutte i formuesskatten ikke ville få tilsvarende ordning. Det var altså Solberg-regjeringen som tettet dette «skattehullet», ikke dagens regjering, som er påstanden i Stavrums kommentar.

Den eneste endringen dagens regjering har gjort på dette området, er å fjerne unntaket for Bø i skatteåret 2022. Fra 2023 er det altså ingen endring noe som helst sted i spørsmål om lokale kutt i formuesskatten som følge av ny regjering.

Les også: Askers smarte skattefinte

Vil miste inntekter

Stavrum hevder også at Asker vil rammes ekstra hardt av å sette ned formuesskatten fordi de har over 110 prosent av landsgjennomsnittet i skatteinntekter. Dette er også feil.

Alle kommuner som setter ned formuesskatten vil miste inntekter tilsvarende nedgangen i formuesskatt.

Jeg er glad for at forrige regjering tettet dette skattehullet, for inntektsutjevningen er en av bærebjelkene i velferdsstaten. Stortinget har besluttet at kommunene skal skaffe innbyggerne trygge barnehager, gode skoler, helsetilbud, en verdig omsorg og mange andre velferdstjenester.

Da må velferdsstaten ha en ordning som sørger for at kommunene har inntekter til å tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere.

Stavrum har selv vist at han har et stort hjerte for sin hjemby Kristiansand. Til tross for at den er en av landets større byer hadde Kristiansand skatteinntekter i 2023 på 85,1 prosent av landsgjennomsnittet – før utjevning. Kommunen mottok 411 millioner kroner gjennom systemet med inntektsutjevning, og ble med det løftet til 94,4 prosent av landsgjennomsnittet.

Jeg er overbevist om at Stavrums barndomsvenner og familiemedlemmer som bor i Kristiansand og er avhengig av kommunale tjenester er glad kommunen slipper å kutte 411 millioner kroner i budsjettet.

Les også: Hissig munnhuggeri på Debatten