FORDøMTE IRAN – MEN IKKE ISRAELS BOMBING AV GAZA

Den politiske situasjonen i Midtøsten er komplisert og betent i disse dager. Flere spår storkrig i regionen, men her jeg sitter, i Saudi-Arabia, virker ting ikke like betente som mediene skal ha det til i Norge.

Noen ganger er det slik at jo nærmere man kommer en konflikt, jo mer forstår man av den indre logikken i hvordan og hvorfor den utspiller seg slik den gjør.

Raske til å fordømme angrepet

Så er luftrommene over hele regionen stengte, på grunn av de innkommende og planlagte varslede missilene fra Iran, mot Israel – de flyr jo over her jeg sitter, ved Rødehavet.

Da er det selvsagt bra at missilene stoppes av ulike lands beskyttelse, slik at de ikke treffer sivile.

Israel har meldt om en person som er død, et barn som trolig ikke var klar over at det engang var en pågående konflikt akkurat der han befant seg, skriver The New York Times.

Vår utenriksminister og statsminister var raske til å fordømme angrepet, i det de sa at Iran sitt angrep kun gjorde ting svært anspente, og med det skapte en umiddelbar og reell fare for storkrig i regionen.

Det er viktig å fordømme ethvert angrep som har som mål å skape konflikt, drap på sivile og ustabilitet, og det er bra at de begge var så raskt ute med fordømmelsen.

Men det som sies politisk, og fra toppen, er ikke alltid like enkelt for den enkelte velger å tolke.

Les også: Verden blir stadig farligere

Mye misforståelse

Den enkelte velger som legger sin lit til Arbeiderpartiet, kan ikke alltid skille mellom den tydelige og klare fordømmelsen av angrepet fra Iran, og mangelen på fordømmelse på de kontinuerlige angrepene på Palestinerne siden oktober 2023.

Uavhengig av hvor lenge konflikten mellom Iran og Israel varer, og hvordan konflikten utarter seg videre, er det viktig at vi erkjenner at det å ta avstand fra og fordømme en type angrep mot sivile, men ikke en annen type, trolig vil bli møtt med svært mye misforståelse.

I verste fall, legge igjen så mange negative perspektiver på jobben våre ledere gjør, at de avstår fra å stemme eller stemmer på andre partier og ledere.

Spesielt tenker jeg på de som siden oktober har vært opptatt av, og engasjerte i Israel-Palestina konflikten, og som også har satt pris på måten regjeringen har håndtert konflikten, både nasjonalt og internasjonalt – selv om de skulle ha ønsket en tydeligere fordømmelse av massebombingen av Gaza.

Til sist betyr det lite for velgerne om deres folkevalgte opptrer inkonsistent fra en sak til en annen.

Les også: Israel har undervurdert trusselen fra Iran

Krig er alltid feil

Det de fleste ser etter, er pålitelig politikk fra pålitelige ledere, som ikke endrer reaksjonsmønstre i takt med hendelse og sak.

Mange peker også på det at flere land, deriblant vestlige land, som var raskt ute med å avskrekke Iran, men ikke like raskt ute med å avskrekke Russland, i disse dager.

Det er en annen sak, der velgere også kan reagere negativt fordi det oppstår et skille mellom hvordan en utenrikspolitisk hendelse blir mottatt, selv om de samme etiske prinsippene ligger til bunns:

Drap på sivile er alltid feil, og krig er alltid feil, uavhengig av hvem som leder den.