EGGKRISEN ER POLITIKERSKAPT

Det har vært varslet i mange uker, og blitt mer og mer tydelig dess mer påsken har nærmet seg:

Vi mangler egg.

Hvorfor er det slik?

LES OGSÅ: Egg-krisen: Fortsatt tomme hyller

Landbrukspolitikken

Norsk landbruk er gjennomregulert. Men med fine målsettinger vil de fleste mene.

De fire overordnede målene er matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

Egg er altså ikke nevnt blant hovedmålene, selv om det er påske.

Matsikkerhet og beredskap står likevel først blant de fire hovedmålene.

Egg er viktig mat, særlig i påsken.

Politikerne har påtatt seg ansvaret for at eggene skal være både sikre og i beredskap, skal vi tro de fine målsettingene politikerne våre har vedtatt.

LES OGSÅ: Butikksjef advarer: Blir ikke nok egg til alle

Det har sviktet

Likevel har det sviktet i år.

Hvordan kunne det gå så galt, når politikerne og byråkratene i departement og direktorat har gjennomregulert og planlagt det meste ned til minste detalj?

For det har de nemlig. Eller skulle i hvert fall ha gjort – følge regelverket.

Nærmere bestemt i forhold til Markedsreguleringsforskriften, som det heter på «landbruksdepartementalsk».

§4-4 i forskriften omhandler egg.

Den paragrafen sier at det er forsyningsplikt på egg.

«Forsyningsplikten gjelder for norskproduserte usorterte konsumegg på det regulerte nivå i verdikjeden jf. Jordbruksavtalen» står det svart på hvitt.

Likevel er altså butikkhyllene tomme nå til påske.

Les også: Kjell-Magne Rystad

Svartebørs

Heldigvis har vi svartebørs som kan betjene de mest trengende.

På svartebørsen er det meste å få tak i. Svartebørs er noe som har en lei tendens til å dukke opp når noe folk vil ha tak i, eller ikke er å få tak i.

Enten fordi det er forbudt eller fordi det er utsolgt.

Også svartebørsen har tilpasset seg vår digitale tid. I form av Finn.no.

På Finn er det i alle fall egg til salgs.

Og det til ganske stive priser, kunne Nettavisen nylig avdekke. Opptil 100 kroner for ett egg.

Les også: Hva synes du om at det er knapphet på egg?

Svartebørsen er i motsetning til det gjennomregulerte, men nå sviktende, offisielle eggmarkedet, totalt uregulert.

Her er det ingen åpningstider, kvalitetskrav eller prisreguleringer. Alt er helt og fullt opp til hva kjøper og selger blir enige om.

Loven om tilbud og etterspørsel gjelder fullt og helt.

Omsetningen av egg har nå altså blitt akkurat som markedet for utsolgte konsertbilletter, narkotika eller smuglersprit.

Hvem hadde sett for seg det?

LES OGSÅ: Eggmangel over hele landet: Skylder på krona og sykdom

Det har skjedd før

Selv om det vanligvis pleier å være grei tilgang på egg til påske, så er det ikke første gang landbrukspolitikken gir matmangel.

Julen 2011 var det smørkrise.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg sa at slik skulle vi ikke ha det i Norge. Mange slet med julebaksten det året.

Jonas Gahr Støre, som den gang var utenriksminister, måtte visst kjøpe smør i utlandet for å få bakt krumkakene side.

De trengende tilpasser seg, den gang som nå.

Her kan du lese mer av Kjell-Magne Rystad

Noen ganger blir det for mye

Eggmangelen har oppmerksomheten her og nå, men det er likevel sjelden vi opplever matmangel i Norge. Heldigvis.

Problemet er faktisk mest motsatt.

Oftest produseres det for mye.

Da ender det i en del tilfeller med at maten blir kastet, og det før den når butikkhyllene.

En side av norsk landbrukspolitikk, og den nevnte markedsreguleringen, er at myndighetene strekker seg langt for å opprettholde bøndenes inntekter.

I stedet for å sette prisene ned for å øke salget, noe som naturligvis ville gi mindre inntekter til bøndene, velger man heller å kaste mat for å opprettholde prisene.

Dette har vært avdekket en rekke ganger, blant annet av NRK, men får ikke den samme oppmerksomheten som tomme butikkhyller.

LES OGSÅ: Egg-salg tar av på Finn: Ekstrem-priser

Politikerne har skapt dette

Folk finner det lettere å betale litt for mye for maten enn å ikke få tak i den i det hele tatt.

Matsvinnet er heller ikke særlig synlig, og myndighetene er svært lite ivrige til å fortelle om det.

Slikt ser ikke bra u, verken overfor forbrukerne, skattebetalerne eller klimaet.

Bærekraft og klima er det fjerde av hovedmålene for landbrukspolitikken.

Det er derfor bare når media gjør en større gravejobb, at dette når forsidene.

Uansett er det politikerne som har ansvaret både for både overproduksjon og matmangel.

Hele landbrukssystemet er politisk gjennomregulert.

Eggkrisen er politikerskapt.