Den vakre bydelen «på høyden mellom Nordstrand og Kolbotn»
Engasjementet har skapt en omfattende framsnakkings-kampanje blant oss som bor her.
Jeg hiver meg på, og innrømmer glatt:
Min familie og jeg har bodd på Holmlia i over 16 år, og er stadig like forundret over at ikke flere har oppdaget fjordutsikten, solnedgangen og stillheten 12 minutter fra Oslo S.
Det var Avisa Oslo som først fortalte om meglerfirmaet Gamle Oslo, som i en boligannonse omtalte Holmlia som «bydelen på høyden mellom Nordstrand og Kolbotn».
– Faktisk det dummeste jeg har hørt og lest på en stund, skrev Holmlia-beboer Svend Ole Kvilesjø i kommentarfeltet på Facebook.
For vel kan det være greit å opplyse om hvor Holmlia faktisk er, men ellers er det ingen grunn til å forsøke å skjule Holmlia-navnet. Han startet derfor Facebook-gruppen «Holmlia på høyden», som allerede flommer over av innlegg og bilder om hvor bra det er å bo på Holmlia.
Fra før finnes både Engasjerte Holmlianere og DetSkjerPåHolmlia.
Men har ikke Holmlia massevis av ting å slite med?
Men så er det alle de andre kvalitetene som ofte glemmes:
Men hva med alle innvandrerne da?
Jada, og her har vi antakelig argumentet som er selve årsaken til de lave boligprisene og de fleste fordommene mot bydelen:
Det er mange med utenlandsk bakgrunn her. Søndre Nordstrand er en av de mest innvandrertette bydelene i Oslo, og Holmlia selv skryter ofte av å huse over 150 nasjonaliteter.
Og akkruat det er faktisk en fordel med Holmlia: Alle nasjonalitetene
Mens enkelte innvandrertette bydeler i Oslo kan ha overvekt av én spesiell nasjonalitet eller dominerende befolkningsgruppe, er det mangfoldet som preger Holmlia. Selv har jeg som mine nærmeste naboer familier med bakgrunn fra Chile, Syria og Tyskland – i tillegg til nordmenn, selvfølgelig.
Og så skal du høre noe spesielt:
På Holmlia er det en stor andel amerikansk-norske, eritreisk-norske, svensk-norske, kubansk-norske eller andre «blandede» ekteskap, sammen med haugevis av trøndere, sørlendinger, nordlendinger, og ja – sunnmøringer.
De eneste som ofte glimrer med sitt fravær er folk fra Oslo vest.
Årsaken? Mitt inntrykk er at oslofolk er fullstappet av fordommer og manglende kjennskap til egen by.
Også Bergen og Trondheim, og min fødeby Ålesund for den del, har sine tradisjonelle «øst» og «vest» hvor henholdsvis arbeiderne og rikingene bodde, men jeg vet ikke om noen steder der slike forestillinger sitter så fast som i Oslo.
Her er det vanskelig for en person oppvokst på Røa eller Ullern å forestille seg hvordan det kunne være å flytte til østkanten. Og omvendt, for å vri på salig Ibsen:
Tar du vestkantfordommene fra et gjennomsnittsmenneske på Oslo øst, tar du lykken fra ham med det samme.
Er det så ingen negative sider ved å bo i Søndre Nordstrand?
Jo da. Noe er allerede nevnt, som høyere arbeidsledighet og tilknyttede problemer. Skolene trenger mer ressurser enn vanlig, og det er et dårlig tilpasset fritidstilbud til den unge befolkningen. Ildsjeler har derfor i lang tid forsøkt å overbevise Byrådet om å sette i gang et ordentlig områdeløft for bydelen.
De fleste har likevel skjønt at jeg er susende inhabil. Jeg presser derfor inn enda et moment i framsnakkingen, sånn helt til slutt:
På grunn av de lave(re) boligprisene har Holmlia de siste årene trukket til seg akademikere, musikere, kunstnere og andre med høy kulturell kapital, men mindre rent lønnsmessig. Her får de rett og slett mer for pengene, i tillegg til terrasse eller hage, utsikt og kveldssol.
Det har igjen resultert i en rekke kunstneriske initiativer. I tillegg til Vær Stolt-festivalen har for eksempel Holmlia Yacht Club dukket opp – en slags frivillig, ambulerende happening på særdeles høyt musikkalsk nivå.
For ikke å snakke om idrettsmiljøet – som i helgen like godt fikk valgt inn Zaineb Al-Samarai som Norges første idrettspresident med bakgrunn fra Holmlia Sportsklubb.
Også der var Holmlia på høyden.